Framtidens hus skal bygges av vår egen urin.
Forskere fra University of Cape Town i Sør-Afrika har funnet opp en prosess der ulike stoffer i urin kan gjenbrukes i to trinn.
Forskere fra University of Cape Town i Sør-Afrika viser fram de CO2-vennlige mursteinene.
Først trekkes innholdet av fosfor ut, slik at den kan brukes som gjødsel. Restproduktet blandes deretter med sand og tilsettes bakterier som produserer enzymet urease.
Enzymet bryter ned innholdet av urea, slik at det i stedet dannes kalsiumkarbonat, som er det stoffet som gjør at blant annet eggeskall er så sterke. Kalsiumkarbonatet virker som sement, som binder sandkornene sammen til en sterk murstein.
Urinmursteinen produseres ved romtemperatur, så prosessen slipper ikke ut CO2.
Mursteinens styrke kan enkelt reguleres
Tradisjonelle mursteiner blir brent ved høye temperaturer, typisk omkring 1000 grader, og energiforbruket slipper ut store mengder av drivhusgassen CO2. Men urinmursteinen krever langt mindre energi siden de kan «brennes» ved romtemperatur.
En annen fordel ved urinmursteinen er at det er mye lettere å regulere akkurat hvor sterk den skal være. Jo lenger bakteriene får lov å arbeide, desto sterkere blir mursteinen.
Om lag 35 liter urin krever det å produsere én murstein. Mengden svarer til omkring 100 turer på toalettet.
Forskerne understreker dessuten at hele prosessen gir muligheter for å gjenbruke flere grunnstoffer som det finnes mye av i urin, for eksempel nitrogen og kalium.
Selv om urinen utgjør mindre enn én prosent av den samlede mengden spillvann fra en husholdning, står den bak 80 prosent av nitrogeninnholdet og 63 prosent av kaliumet.