Plastikgenbrug

Fem myter om avfall: «Resirkulering lønner seg ikke»

Ender det giftige avfallet vårt i den tredje verden? Har det noe for seg å resirkulere? Vitenskapen har svaret!

Ender det giftige avfallet vårt i den tredje verden? Har det noe for seg å resirkulere? Vitenskapen har svaret!

Shutterstock

«Kvaliteten faller ved resirkulering»

Plastsortering

Aluminium og jern kan gjenbrukes nesten fullt ut siden metallene kan sorteres presist ut fra tetthet eller smeltepunkt.

© Shutterstock

Dom: Delvis sant.

Hvor lett det er å gjenbruke materialer, varierer.

Grunnstoffer som aluminium og jern kan sorteres nøyaktig ut fra tetthet eller smeltepunkt, noe som gjør det mulig å gjenbruke nesten hundre prosent.

For eksempel er 75 prosent av alt det aluminiumet som er produsert gjennom tidene, fortsatt i bruk. Heller ikke glass taper kvalitet ved hyppig gjenbruk.

Med andre former for avfall er det vanskelig å unngå såkalt nedvinning, der kvaliteten svekkes for hver gang materialet gjenbrukes.

Det gjelder for eksempel papir, der egenskapene vurderes ut fra lengden på papirfibrene, som blir kortere, tynnere og mindre stive når de brukes om igjen.

I gjennomsnitt kan fibrene etter sju runder bare brukes til papp.

«Farlig avfall ender i fattige land»

Skraldeskib

Søppel – inkludert utrangerte skip – fra den rike verden ender ofte i verdens fattigste land. I Bangladesh dekker de opphogde skipene om lag 20 prosent av behovet for stål.

© Shutterstock

Dom: Delvis sant.

Internasjonal handel med avfall er en milliardbutikk. Vanligvis går transporten fra rike til fattigere land, og store mengder miljøskadelig, farlig eller giftig avfall fra Vesten har endt på søppelfyllinger i Øst-Asia eller i Afrika.

I 2018 sa Kina stopp og nektet å ta imot blant annet plastavfall med mindre det var sortert til en renhet på minst 99,5 prosent og dermed faktisk var egnet til gjenbruk.

Fra 2021 har nye internasjonale avtaler dessuten begrenset rike lands mulighet for å eksportere avfall til fattigere land.

Handelen med søppel – inkludert utrangerte skip – er imidlertid fortsatt en økonomisk fordel for mottakerlandene.

Men jobben med å hugge opp skipene kan være livsfarlig.

Skipene blir ofte hugget opp i Bangladesh og India og dekker henholdsvis 20 og 10 prosent av de to landenes behov for stål.

«Resirkulering lønner seg ikke»

Mine

Å utvinne litium fra malm krever enorme mengder vann som må pumpes opp fra undergrunnen. Gruvedriften senker grunnvannsnivået og fører til økt ørkendannelse.

© Shutterstock

Dom: Feil.

Ofte gir resirkulering økonomisk gevinst.

Det gjelder framfor alt gjenbruk av metall, som er lett å sortere og foredle – her topper aluminium listen: Gjenbruk krever bare fem prosent av den energien som trengs for å utvinne nytt aluminium.

Også miljøet vinner ved gjenbruk; for eksempel viser beregninger at hvis USA øker gjenbruken av glass fra 33 til 50 prosent, vil det gi et CO2-kutt som svarer til at 300 000 bensinbiler forsvant fra veiene.

Formålet med gjenbruk kan også være å la knappe ressurser av for eksempel sjeldne jordarter som neodym og praseodym forbli under bakken til etterkommerne våre. De sjeldne jordartene er blant annet en avgjørende bestanddel i halvledere, som inngår i all digital teknologi.

Gjenbruk kan dessuten redusere omfanget av forurensende eller ressurskrevende gruvedrift.

Utvinningen av metallet litium til de litium-ion-batteriene som stort sett alle datamaskiner, telefoner og elbiler bruker, er for eksempel en uhyre vannkrevende industri.

«Søppel utnyttes best til grønn energi»

Skovl med jord

Biokull inneholder over 65 prosent karbon og kan brukes til å forbedre landbruksjorden. Biokullet binder dessuten store mengder CO2, som ellers ville ha sluppet ut i atmosfæren.

© Shutterstock

Dom: Først og fremst usant.

De aller fleste typer husholdningsavfall egner seg bedre til nyproduksjon enn til å produsere energi.

Om lag nitti prosent av tørt avfall, som glass, metall, papir og plast, kan gjenbrukes hvis det sorteres og håndteres riktig.

Vått avfall, for eksempel matavfall, kan imidlertid med fordel brukes til produksjon av energi, for eksempel biogass. Tolv kilo vått avfall gir om lag like mye energi som én liter råolje.

Såkalt hydrotermal flytendegjøring kan på minutter skape drivstoff som ellers trenger flere millioner år for å bli dannet.

© Ken Ikeda Madsen

1. Søppel blir varmet opp

Vått organisk materiale, for eksempel kloakkslam eller matavfall, varmes opp til 350 grader og utsettes for 250 ganger trykket ved jordoverflaten i noen få minutter. Vann, gass og tørrstoff sorteres vekk.

© Ken Ikeda Madsen

2. Hydrogen renser råolje

Substansen behandles med hydrogen, som reagerer med overskytende oksygen, nitrogen og svovel, som deretter sorteres vekk. Resultatet er en råolje som er nesten identisk med den vi finner i naturen.

© Ken Ikeda Madsen

3. Varme sorterer drivstoff

Råoljen varmes opp og avgir ulike stoffer ved ulike temperaturer. Bensin sorteres ut ved 65 grader, jetdrivstoff ved 200 grader og diesel og fyringsolje ved 290 grader.

Teknologien pyrolyse kan brukes til nesten alle materialer som inneholder organiske forbindelser – selv gummi i gamle bildekk.

Før pyrolysen tørkes og pulveriseres avfallet som deretter i en kort periode utsettes for mellom 400 og 800 grader celsius.

Resultatet er dels biogass og bioolje, dels et svart pulver som kalles biokull, og som inneholder over 65 prosent karbon.

Biokull kan spres på åkeren, der det forbedrer landbruksjorden. De forkullede biorestene binder dessuten store mengder CO2 som ellers ville ha sluppet ut i atmosfæren. Om lag tolv prosent av våre årlige CO2-utslipp kan nøytraliseres med biokull.

«Plast er vanskelig å sortere»

Mikroplast

Mikroplast er plastbiter som måler mindre enn 5 millimeter. Det meste av mikroplasten er betydelig mindre og kan ikke ses med det blotte øye.

© Shutterstock

Dom: Sant.

Plast er en av de vanskeligste typene avfall å sortere. Derfor har bare ni prosent av all den plasten som noen gang er framstilt, blitt gjenbrukt.

Av resten har 12 prosent blitt brent, mens 79 prosent har endt på søppelfyllinger eller i naturen, der plasten brytes ned til stadig mindre partikler og ender som mikroplast.

Jo mindre bitene er, jo større problemer skaper de. De finner nemlig veien inn i de dyrene som befinner seg nederst i næringskjeden.

Forskere har utviklet en robot som ved hjelp av varmestråling og trykkluft er i stand til å sortere avfallet etter type.

Genbrug af plastik
© Ken Ikeda Madsen

1. Plast brytes ned

Usortert plastavfall fra forbrukeren blir brutt ned til ensartede mindre stykker. Deretter spres avfallet ut på et transportbånd som beveger seg i om lag 10 km/t.

Genbrug af plastik
© Ken Ikeda Madsen

2. Avfallet bestråles

Plastbitene bestråles med nær-infrarød varmestråling. Alt etter plasttype brytes strålingen litt forskjellig slik at maskinen kan skille mellom typene.

Genbrug af plastik
© Ken Ikeda Madsen

3. Pistoler skyter med trykkluft

Informasjon om plasttypene sendes videre til en rekke trykkluftspistoler ved enden av transportbåndet. Pistolene skyter på plaststykkene slik at de sorteres etter type, for eksempel PP, PS eller ABS.

Etter hvert som dyrene blir spist av større dyr, hoper plasten seg opp i stadig høyere konsentrasjoner – også i den maten vi mennesker spiser. I mars 2022 kunngjorde forskere at de nå for første gang også har funnet mikroplast i lungevevet hos mennesker.

Utfordringen med plast er at den finnes i sju hovedtyper med ulik kjemisk sammensetning; for eksempel er flasker til drikkevarer ofte lagd av polyetylentereftalat, mens plastposer er lagd av polypropylen.

Alle typer – og alle farger – må skilles fra hverandre før plasten kan gjøres om til det granulatet som danner grunnlag for nye produkter.