Shutterstock
Svensk studie viser, at sundhedsskadelige evighedskemikalier spreder sig gennem floder, havstrømme, grundvand og endda kan falde ned som nedbør.
Naturen
Miljø

Evighetskjemikaler regner ned fra himmelen

En ny grense er nådd: Mengden PFAS på jorden overskrider nå anbefalinger fra helsemyndigheter i EU og USA.

For abonnenter
Publisert den 24.08.22
Av Mikkel Bjerg

Evighetskjemikalier er overalt. Det viser en ny studie fra Stockholms Universitet, som har undersøkt innholdet av fire ulike evighetskjemikalier i elver, havstrømmer, grunnvann og regnvann.

Forskerne kunne konkludere med at mengden per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) i regnvann ofte krysset grensen både europeiske og amerikanske helsemyndigheter har satt for når konsentrasjonen kan være helseskadelig.

Flere studier har vist at PFAS er farlig for både mennesker og dyr, og alt det vi har sluppet ut i naturen så langt, er spredt over et så stort område at vi ikke kan rense det opp.

Det forklarer en av forskerne som står bak studien, Jana Johansson, fra avdelingen for miljøvitenskap ved Stockholms Universitet.

Fakta om studien

Det finnes over 12 000 fluorbaserte kjemikalier i industrien (blant annet PFAS-molekyler). De er spesielt vann-, olje- og fettavvisende og brukes til alt fra matvareemballasje til regntøy, stekepanner og maling.

  • Forskerne har undersøkt nivået av fire ulike typer PFAS i elver, hav, innsjøer og regnvann: PFOA, PFOS, PFNA og PFHXS.
  • De har kunnet måle konsentrasjoner av PFAS i regnvann som overstiger både USAs og EUs grenseverdi – både ved produksjonsanlegg som har produsert eller brukt fluorforbindelsene, i byer og på landet.
  • I studien konkluderes det med at vi nå har krysset «en grense for hele planeten» for utslipp av PFAS fordi det finnes overalt – i helseskadelige mengder.

PFAS hoper seg opp i planter, dyr og mennesker

Når mennesker og dyr inntar mat og vann som inneholder PFAS, hoper det seg opp i blodet og i de indre organene fordi vi ikke kan bryte det ned. I for store mengder øker det risikoen for hormonforstyrrelse og visse typer kreft og skader immunsystemet.

Jana Johansson forklarer til Illustrert Vitenskap at grenseverdiene for PFAS, som settes av helsemyndigheter verden over, har blitt lavere og lavere etter hvert som forskerne har studert virkningene.

Og nå ser det altså ut til at de hardføre fluorforbindelsene har enda lettere for å spre seg enn man tidligere har antatt. Forskerne har funnet høye konsentrasjoner av PFAS nærmest overalt der de har lett – selv i Arktis.

«Konsekvensen er at alle er utsatt for disse stoffene hele tiden. Vi kan ikke forutsi hvordan eller hvor mye det vil påvirke oss. Men vi vet at vi nærmer oss – og ofte krysser – grensen for hvor mye PFAS helsemyndighetene mener det kan være i overflatevann», uttaler Johansson.

Det utvikles hele tiden nye typer PFAS

Selv om det ifølge Johansson er en umulig oppgave å rense alle bekker, elver, elver, innsjøer, grunnvannsbassenger og havstrømmer, kan PFAS heldigvis brytes ned i vannrensingsanlegg.

Og det utvikles hele tiden nye prosesser som gjør det lettere og billigere å fjerne PFAS fra drikke- og spillvann.

«Men vi kan ikke rense naturen – og det utvikles også hele tiden nye typer PFAS. Industrien bruker ikke de fire molekylene vi har lett etter i samme grad nå som for 20 år siden. De er bare toppen av isfjellet, for det finnes tusenvis av andre fluor-forbindelser man nå bruker i stedet», sier Johansson.

Les også:

Hun forklarer at forskningen har problemer med å følge med når de skal undersøke alle de nye typene PFAS, og hun anbefaler derfor å styre utenom produkter som blant annet er laget av PFAS.

«Vi bør ikke bare gjøre det ulovlig å bruke én type PFAS bare for å utvikle et nytt, for vi vet at det vil hope seg opp i vann, i land, i dyr og mennesker. I kjemikaliestrategien som er utarbeidet av EU, står der at vi skal slutte å bruke alle typer PFAS – men hvordan og når det vil skje, vet jeg ikke.»