Luften kan ganske riktig være tykk av røyk etter et fyrverkeri, og lokalt kan røyken også være et problem.
Men totalt sett regnes ikke fyrverkeri for å være noe stort miljøproblem. For det første varer det som regel bare i kort tid, og for det andre foregår mye av forbrenningen så høyt til værs at røyken blir sterkt fortynnet.
Fyrverkeri etterlater tungmetaller
Røyken inneholder ikke noen av de gassene som kan skade ozonlaget, men til gjengjeld kan den inneholde en del kjemiske forbindelser av natrium, barium, kobber, aluminium, titan og strontium.
Også tungmetallene bly, kvikksølv og kadmium forekommer i fyrverkeri, der de – i likhet med de øvrige stoffene – brukes for å gi fyrverkeriet farge.
I verste fall kan små partikler fra de kjemiske forbindelsene føre til midlertidig luftforurensning, særlig når mange raketter avfyres samtidig.
En studie fra tidsskriftet Atmospheric Environment peker for eksempel på at man ser en merkbar stigning i såkalt PM2,5-konsentrasjon på den amerikanske uavhengighetsdagen 4. juli.
🔎 MIKROPARTIKLER: 24 ganger tynnere enn et menneskehår – og farlige:
PM2,5-partikler er bare 0,0025 millimeter – eller 2,5 μm – i diameter, noe som er 20 ganger mindre enn et menneskehår. De fine småpartiklene setter seg sjelden fast i for eksempel nesen og kan dermed trenge langt ned i lungene.
PM2,5 brukes til å beskrive partikler som måler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter – for eksempel eksospartikkeler eller ekstremt små biter metall.
De små partiklene er helseskadelige for mennesker fordi de kan finne veien dyp ned i lungene, der de kan irritere og bryte ned de små luftrommene som normalt sørger for å sende oksygen ut i blodet.
Tilsvarende peker studier fra blant annet Nederland og Colombia på at luftforurensningen i større byer blir forverret nyttårsaften.
Allerede få dager etter nyttårsfeiringen ser partikkelforurensningen fra rakettene imidlertid ut til å være forsvunnet igjen.
Flere land regulerer fyrverkeri
I tillegg til den umiddelbare luftforurensningen kan nedfallet fra tungmetallene også skape problemer.
I Stockholm, der det gjennom fem dager tidligere ble brent av ni tonn fyrverkeri i forbindelse med Vattenfestivalen, har beregninger for eksempel vist at nedfallet av tungmetaller fra fyrverkeriet lå på nesten én prosent av det årlige nedfallet i byen.
Andre studier indikerer at tungmetaller fra raketter kan forurense sjøer og elver.
Siden avfyringen av raketter også skaper støyforurensning og mange personskader, har flere land valgt å begrense bruken av det fargerike kruttet.
I fjor vedtok Sverige for eksempel at man nå må ha en spesiell tillatelse av kommunen hvis man ønsker å avfyre nyttårsraketter. Og i New Delhi i India valgte man i år å forby kanonslag for å begrense luftforurensningen under lysfestivalen Diwali.