Mikroverdenens små fotomirakler

En knapt tolv dager gammelt musefoster lyser opp i ulike farger på grunn av såkalt immunhistokemi. Metoden utnytter at visse antistoffer binder seg til ulike typer vev og lyser opp i farger. Blodkar blir røde, nerver blå, og immunceller grønne. Fostrets ryggrad holder også på å utvikle seg.

Kobberoksid danner en spesiell type kobbermalm ved navn cupritt. Stykkene er mørkerøde, myke og tunge, men også veldig små. Nettopp fordi cupritt lett får riper, blir materialet bare sjelden brukt til smykker.

Flytende koffein får et annerledes uttrykk under et mikroskop. På bildet er koffein varmet opp og er deretter lagt mellom glassplater som kjøler ned væsken igjen. Den gråbrune bakgrunnen med sprekker er størknet koffein, mens de fargerike boblene inneholder avleiringer fra koffeindamp som danner fargede krystaller når de fortettes.

Alcides orontes, også kjent som solnedgangsmøll, lever i Indonesia. Nattsvermerens flotte blå vinger kommer av en spesiell oppbygning av skjellveggene. Skjellene inneholder såkalte strukturfarger, altså farger som oppstår når lysstråler brytes og reflekteres.

I midten av bildet ses to mosdyr og deres indre kroppsstruktur. Øverst sitter tentaklene, som ved hjelp av flimmerhår filtrerer matpartikler ut av vannet. Dyrene er under 1 mm lange og lever i kolonier under vann, eller der vann jevnlig skyller over dem.

Når solen treffer en frossen vanndråpe på panseret av en bil, kan det se ut som orkanens øye. Solens varme opphever båndene mellom hydrogenmolekylene slik at vannkrystallenes faste form forsvinner, og de frosne strukturene blir til vann.

Tett på ser det voldsomt ut når livsprosessene ebber ut av et blad. Den gulaktige fargen stammer fra kunstig bakgrunnslys som skinner opp gjennom bladet. Fotosyntesen har stoppet, og karbon, nitrogen, fosfor og svovel holder på å bli brutt ned. Når råstoffene blir frigjort, kan de igjen fungere som byggesteiner for nye planter til neste vår.