Shutterstock
Såpebobleklynge

Matematikk gjennomsyrer naturen

Blader, elvedeltaer og såpebobleklynger – naturen er full av matematiske formler som avslører sammenhengene i omgivelsene våre.

Naborom blir gradvis større

Rommene i bløtdyrskall er ordnet som en logaritmisk spiral. Hvert naborom har samme form, men omkretsen blir gradvis større. Samme prinsipp ser vi i tornadoer og strømvirvelen i et sluk.

Shutterstock

Årene i bladet fordeler væske

Årenettet i et blad forgreiner seg som såkalte fraktaler, altså i mindre og mindre rom etter det samme mønsteret. Systemet fordeler væske og dermed næring mest effektivt. Hvis en del av bladet dør, kan andre deler ta over.

Shutterstock

Bobler søker laveste overflatespenning

Når flere såpebobler samler seg, søker de en stabil struktur, men også en form der overflatespenningen er så lav som mulig. Boblene kan ha ulike størrelser, men hvert samlingspunkt har tre vinkler på 120 grader hver.

Shutterstock

Kroppens kjemi skaper leopardflekker

Matematikeren Alan Turing jobbet med å knekke koder, men studerte også naturens måte å danne mønstre på. Ifølge Turing gjør kjemiske reaksjoner i kroppen at dyr enten utvikler striper eller flekker med om lag samme størrelse og avstand.

Shutterstock

Gjentakelser vokser fram overalt

Noen ganger kan faste mønstre oppstå under kaos. Eksempler er skyer, greiner, havstrømmer – eller et sneglehus. Selv om formen virker tilfeldig, oppstår det likevel gjentatte mønstre og figurer.

Shutterstock

Bølgebryter danner sirkulære former

Størrelsen på bølger kan stige eller falle, men bølgen som bryter, kan også ses som to halvparter av en sirkel spredt ut i en sinuskurve – eller noe som ser ut som en omvendt S. Satt sammen danner de en sirkel.

Shutterstock

Elver finner minste motstands vei

Årtusener med erosjon og avleiring danner elvedeltaer som ved første øyekast virker tilfeldige. Egentlig danner nettverkene såkalte fraktaler, og disse formene frakter vannet med minst mulig energiforbruk.

Shutterstock