Krystaller finnes overalt: i naturen, i skjønnhetsprodukter – ja, selv i mobiltelefonen din.
Mange forbinder nok krystaller med de glitrende «steinene» man finner i smykker og på fargerike markeder verden over.
Men krystaller som for eksempel kvarts brukes også til framstilling av de databrikkene du finner i mobiltelefonen og datamaskinen.
Faktisk er de krystallene som noen mener har helbredende egenskaper, ofte utvunnet fra den samme gruven som de krystallene som brukes i elektronikk.
Her kan du lære mer om kjemien og magien bak krystaller.
Hva er krystaller?
Krystall er et fast stoff som er ordnet i en gjenkjennelig struktur.
Tenk for eksempel på saltet du drysser på egget, eller sukkeret du har i morgenkaffen.
Bordsalt er et eksempel på en ionisk krystall som er dannet av natriumklorid, mens sukker er en molekylær krystall som består av sukkermolekyler.
Her kan man se hvordan natriumklorid (bordsalt) danner en enkel kubisk struktur.
I tillegg til ioniske og molekylære krystaller finnes det også metalliske krystaller og kovalente krystaller.
Den mest kjente kovalente krystallen er diamant, som betraktes som det hardeste materialet på jorden.
Felles for den porøse saltkrystallen og den harde diamanten er at de består av et bestemt geometrisk mønster: en såkalt krystallstruktur.
Det finnes i alt sju ulike krystallstrukturer:
- triklin
- onoklin
- ortorombisk
- heksagonal
- trigonal
- tetragonal
- kubisk
Krystaller er formet som geometriske mønstre. Her ser du de sju krystallstrukturene som finnes.
Hvordan oppstår krystaller?
Krystaller dannes ved krystallisering.
I dag kan man dyrke krystaller som for eksempel diamanter i laboratorier, men de aller fleste krystaller blir dannet i naturen.
Når en væske avkjøles eller fordamper, begynner partiklene i væsken å samle seg og danne kjemiske bindinger. Dermed oppstår de mønstrene vi kjenner som krystaller.
Mens saltkrystaller oppstår ved at vann fordamper fra en saltholdig væske, er bergkrystaller resultatet av at flytende steinmasse fra jordens indre i sin tid har blitt avkjølt.
VIDEO: Her kan du se hvordan det ser ut når saltet magnesiumsulfat oppløses i varmt vann. Etter hvert som vannet kjøles ned, blir det mindre plass til det oppløste saltet. Etter hvert begynner krystalliseringen.
Krystaller kan oppstå av alle de 92 naturlige grunnstoffene. Diamant er for eksempel dannet av karbon, mens bergkrystall er dannet av silisium.
Faktisk er både bergkrystall og ametyst dannet av silisiumdioksid (SiO2), også kalt kvarts. Kvarts er et mineral som finnes overalt i jordskorpen.
Det er altså mineraler fra jordens kjerne som har skapt den klare, gjennomsiktige bergkrystallen og den fine lilla ametysten som i dag er så populær.
Hvorfor er krystaller så populære?
Krystaller har alltid fanget menneskers oppmerksomhet med sitt glitrende og fargerike utseende.
De gamle grekerne og egypterne pyntet seg med krystaller som ametyst og fluoritt, på samme måte som vi gjør i dag.
Siden 1970-tallet har interessen for krystaller imidlertid økt jevnt og trutt.
I denne perioden vrimlet det nemlig av alternative behandlere som tilla krystaller visse egenskaper som skulle hjelpe kropp og sinn. Det kan imidlertid ikke bevises vitenskapelig at krystaller skulle ha en helbredende virkning.
Samtidig vokste New Age-bevegelsen og dermed interessen for krystallers åndelige egenskaper.
Og populariteten har ikke blitt mindre de siste par årene. Den åndelige trenden har nemlig fått medvind i takt med økende oppmerksomhet om personlig utvikling.
Faktisk har krystallindustrien i dag blitt så stor at miljø- og menneskerettighetsforkjempere begynner å stille seg kritisk til den enorme utvinningen av de glitrende steinene.
Hvilke krystaller er mest kjent?
Krystaller brukes i stigende grad i åndelige sammenhenger. Hver krystall sies å inneholde ulike energier som kan hjelpe eieren.
I tillegg til krystallenes vakre ytre blir de også vurdert ut fra hvilke egenskaper den enkelte krystallen har.
Her er de sju mest populære krystallene:
Rosenkvarts
Rosenkvarts er en krystall som er dannet av mineralet kvarts. Rosenkvarts har en heksagonal krystallstruktur.
Rosenkvarts sies å symbolisere kjærlighet, harmoni og positiv energi. Den lyserøde steinen kan derfor hjelpe mot kjærlighetssorg og disharmoni i følelseslivet.
Bergkrystall
Bergkrystall er dannet av mineralet kvarts og har en heksagonal krystallstruktur. I motsetning til rosenkvarts er bergkrystallen helt klar og fargeløs.
Bergkrystallen sies å skape klarhet og overblikk samtidig med at den lyse steinen kan hjelpe med å styrke konsentrasjonsevnen.
Ametyst
Ametyst er, akkurat som bergkrystall og rosenkvarts, dannet av mineralet kvarts og har en heksagonal krystallstruktur. Den lilla fargen i ametyst kommer av bestrålt jern.
Den fargerike steinen kan visstnok hjelpe mot tankekjør, søvnløshet og følelsesmessige utfordringer.
Fluoritt
Fluoritt er dannet av kalsiumfluorid og har en kubisk krystallstruktur. En særegen egenskap ved fluoritt er at den kan ha mange ulike farger. De vanligste er lilla, blått, grønt og gult.
I tillegg er fluoritt en populær krystall i kraft av rensende og fornyende energier.
Selenitt
Selenitt er en krystall dannet av mineralet gips, også kalt kalsiumsulfatdihydrat. Selenitt har en monoklin krystallstruktur.
Navnet stammer fra gresk og betyr månestein. Man trodde nemlig at krystallen vokste og krympet i takt med månefasene.
I dag tillegges selenitt rensende og beroligende egenskaper og brukes til å rense rom for negative energier.
Citrin
Citrin er en sjelden variant av kvarts som har en gulaktig farge. Ofte forveksles citrin med ametyst som har blitt varmebehandlet.
Den gule krystallen tillegges positive energier og kan visstnok hjelpe med å bygge opp selvtillit og hanskes med mentale utfordringer.
Cølestin
Cølestin er en blålig krystall dannet av mineralet med samme navn. Cølestin har en ortorombisk krystallstruktur.
Cølestin sies å være en kraftig krystall som er god å ha for hånden hvis man søker indre harmoni og en større nærhet til universet.
Hvordan utvinnes krystaller?
Krystaller utvinnes gjennom gruvedrift.
Krystaller som kvarts utvinnes for eksempel i åpne gruver der maskiner som bulldosere brukes til å avdekke forekomstene.
Eksplosiver brukes sjelden i kvartsgruver siden man kan risikere å skade krystallene.
Hvor finner man krystaller?
Det finnes krystaller overalt på jorden – også i Nord-Europa.
I alle steiner og bergarter er det krystaller, men mange av dem er så små at vi ikke legger merke til dem.
Verdens største produsenter av kvarts er Kina, Russland og Japan. Men også Brasil, Storbritannia, Sør-Afrika og flere europeiske land har betydelige mengder av de populære mineralene.
Kvarts bruges i elektronik som ure, computere og mobiltelefoner.
Skyggesiden av krystallindustrien
Selv om de skinnende krystallene for mange symboliserer ro og harmoni, er det ikke alltid de ordene som best beskriver krystallenes reise.
Krystallindustrien er på ingen måte bærekraftig.
For eksempel viser en studie at utvinning av ametyst og citrin i Brasil og Tanzania utgjør en trussel mot både miljø og menneskerettigheter.
Med gruvedriften følger nemlig ofte skogrydding og sprengning som kan ha en uheldig innvirkning på naturen i området.
I tillegg er det en sikkerhetsrisiko forbundet med gruvedrift som særlig gjelder i områder der det foregår illegalt og derfor ikke kontrolleres.
En annen problematisk krystall er rosenkvarts. Rosenkvarts finnes overalt, men noen steder er man mer avhengig av gruvedriften enn andre.
Det gjelder for eksempel på Madagaskar, der man er avhengig av å eksportere krystaller og edelsteiner. Problemet med denne voksende industrien er at en stor del av gruvearbeiderne er barn.
Bærekraftig krystalljakt
Så hvordan unngår man å støtte dårlige arbeidsforhold, miljøforurensning og barnearbeid når man kjøper krystaller?
Det er få forhandlere som med egne øyne har sett hvordan forholdene er i den gruven der krystallene har blitt utvunnet.
Derfor kan det være vanskelig å vite om de krystallene man kjøper, er produsert under akseptable forhold.
Et alternativ til å dra på krystallmesser eller til krystallbutikker kan derfor være å arrangere sin egen krystalljakt. Som nevnt finnes det nemlig også krystaller her hos oss.
For eksempel kan man finne både kvartskrystaller og fluoritt i Norge, og det er derfor god grunn til å starte krystalljakten i nærområdet.
Fem gode tips til krystalljakten:
- Undersøk hvor du kan finne krystaller. Bruk for eksempel skattekartet her.
- Ta med hammer, meisel, vernebriller og annet verneutstyr.
- Undersøk hvilke krystaller du kan forvente å finne i området, slik at det blir enklere å gjenkjenne dem.
- Vær sikker på at du har lov til å ta med krystallene hjem. Av og til kan man finne krystaller ved gamle gruver, men spør alltid om lov før du tar med funnet hjem.
- Ha tålmodighet, og husk å nyte naturen når du er på tur.