Ved global temperaturstigning på 3 grader: Ekstrem tørke blir snarere regel enn unntak

Ved global temperaturstigning på 3 grader: Hetebølger blir snarere regel enn unntak

Ubeboelige byområder. Uttørket, ødelagt matjord. Millioner av sultende mennesker på flukt fra den stekende varmen. Slik kommer tørkeperioder og hetebølger til å påvirke oss hvis den gjennomsnittlige globale temperaturen blir 3 grader høyere enn før industrialiseringen.

Ubeboelige byområder. Uttørket, ødelagt matjord. Millioner av sultende mennesker på flukt fra den stekende varmen. Slik kommer tørkeperioder og hetebølger til å påvirke oss hvis den gjennomsnittlige globale temperaturen blir 3 grader høyere enn før industrialiseringen.

Shutterstock

Mer enn seksti prosent av de klimaforskerne som har bidratt i den anerkjente studien av klimaendringene i FNs globale klimapanel, IPCC, mener at den globale temperaturstigningen – målt i forhold til temperaturen før industrialiseringen – sannsynligvis vil passere 3 grader fram mot år 2100.

Med utgangspunkt i den prognosen får du her en gjennomgang av hvordan klimaforskerne mener at tørke og hetebølger vil påvirke oss i framtiden.

Der det er varmt, blir det enda varmere

Selv om det kan være vanskelig å si sikkert hvordan stigende globale temperaturer vil påvirke ulike deler av kloden, finnes det tross alt så tydelige sammenhenger i kunnskapen vår om klimaendringene at vi med rimelig sikkerhet kan regne oss fram til hvor den stekende varmen blir særlig problematisk.

Det forklarer klimatolog Eigil Kaas ved det danske meteorologiske institutt og Københavns universitet til Illustrert Vitenskap.

«Generelt blir varme områder varmere, mens det vil bli mer nedbør der det allerede er mye nedbør», sier han.

Hundreårshendelser blir to- eller femårshendelser

Tesen om at de tørre områdene vil bli enda tørrere, bekreftes ifølge IPCC, FNs globale klimaforskningspanel, av den mest veldokumenterte forskningen på området.

Blant annet i en studie av ekstreme tørkebegivenheter foretatt av EU-kommisjonens undersøkelsesgruppe.

Studien konkluderer med at tørkebegivenheter vi vanligvis bare ville hatt hvert hundrede år, i stedet vil skje mellom hvert andre og femte år hvis den globale gjennomsnittstemperaturen – som antatt – stiger med tre grader.

På grafikken ser vi den gjennomsnittlige opplevde temperaturstigningen målt ut fra den globale varmeindeksen fra 2 (gult) til 10 (mørkeblått). Den globale varmeindeksen kombinerer den egentlige temperaturen i luften med luftfuktigheten for å regne ut hvordan temperaturen i virkeligheten oppleves. Det vil altså si at somrene i Europa bli 4–7 grader varmere, mens de kjøligere områdene i det nordlige Canada og Sibir blir 10 grader varmere, målt med den globale varmeindeksen.

© Communications Earth & Environment

Ifølge studien vil de ekstreme tørkebegivenhetene særlig prege store deler av det afrikanske kontinentet, Australia, det sørlige Europa, det sørlige og sentrale USA, Mellom-Amerika, Karibia, deler av Sør-Amerika, Kina, Midtøsten og India.

Med andre ord kan om lag to tredjedeler av verdens befolkning oppleve hundreårstørke mellom to og fem ganger hvert tiår når vi passerer 3 grader i 2100 – om bare 78 år.

Dust Bowl-lignende tilstand kan oppstå to til fem ganger hvert tiår

En av de aller mest kjente tørkeperiodene man kan beskrive som en hundreårshendelse, er den såkalte Dust Bowl.

Denne tørken begynte i 1928 i det sentrale USA og slapp grepet først 14 år senere, i 1942.

Tørken var så ekstrem og langvarig at vegetasjon i naturen og avlinger på åkrene døde i store deler av delstatene Kansas, Colorado, Oklahoma, Texas og New Mexico. Og med vegetasjonen forsvant etter hvert rotnettet som holder på vann og jord.

Det gjorde at de øverste lagene med jord endte med å bli blåst av gårde fra hele tretti millioner hektar land – et område på størrelse med Italia –, og mellom to og to en halv millioner amerikanere måtte forlate hjemmet.

Begivenheter som Dust Bowl-tørken i USA vil bli mer vanlige i framtiden fordi global oppvarming får tørkeperiodene til å strekke seg over lengre tid slik at jordlag og vegetasjon får kortere tid til å hente seg inn. På bildet ser vi en støvsky nærme seg en mindre by i delstaten Kansas i 1935.

© Bryant2000, Wikicommons

De kolossale mengdene jord som føk gjennom luften under The Dust Bowl i 1930-tallets USA, brakte også med seg influensa, meslinger og en lungeinfiserende sopp.

I risikovurderingen av den globale oppvarmingen som ble utgitt av IPCC i april, blir nettopp helse og matvaresikkerhet nevnt som noen av de største farene forbundet med mer tørke og flere og langvarige hetebølger.

IPCC-rapporten konkluderer med at varigheten av tørkeperioder i områder som allerede er rammet av tørke, øker med to måneder i året per grad celsius hvis den globale oppvarmingen er under 1,5 grader. Når oppvarmingen når 3 grader, øker tørkeperioden med 4,2 måneder per grad.

Allerede i 2050, når klimaforskerne anslår temperaturstigningen til å ligge rett under to grader, vil antallet mennesker i alvorlig fare for hungersnød bare på grunn av tapte jordbruks- og skogområder ha økt med mellom åtte og åtti millioner.

En direkte parallell til tapet av det fruktbare øverste jordlaget under Dust Bowl ser vi allerede i dag i Sahel-regionen i det nordlige Afrika ved grensen til Sahara-ørkenen, der flere land kjemper for å holde fast på vegetasjon i området for å stanse ørkenspredning og masseemigrasjon.

© Shutterstock

Glovarme storbyer

Ifølge den såkalte globale varmeindeksen, som brukes av klimatologer over hele verden, er farlige temperaturer alle temperaturer som for mennesker opplevers som 39,4 grader eller varmere.

Ny forskning ved Harvard-universitetet og universitetet i Washington viser at farlige temperaturer vil bli en del av hverdagen for de menneskene som lever i det tropiske klimabeltet – om lag førti prosent av verdens befolkning – hvis den globale oppvarmingen passerer 3 grader celsius.

«De vil bli utsatt for farlig varme de fleste dager av året. Og de dødelige hetebølgene som før var sjeldenheter i tempererte soner, vil bli årlige begivenheter», skriver forskerne.

Ifølge vitenskapen vil over halvparten av verdens befolkning – 5,3 milliarder mennesker – oppleve mellom 1 og 15 dager årlig med ekstremt farlige temperaturer, altså opplevde temperaturer over 51,7 grader.

Communications Earth & Environment

Grafikken viser antall dager med farlig høye temperaturer målt ut fra varmeindeksen (39,4–51,7 opplevde varmegrader). Figur A viser dagens situasjon. Figur B viser tilstanden i 2050 med en global oppvarming på 1,5 grader celsius. Figur C er år 2050 med en stigning på 1,8 grader. Figur D er 2050 med en stigning på 2,3 grader. Figur E er 2100 med en stigning på 2,1 grader. Figur F er 2100 med en stigning på 3 grader. Figur G er 2100 med en stigning på 4,3 grader. Ved en global oppvarming på 3 grader befinner vi oss altså i figur F. «Dangerous Days per Year» betyr at den opplevde temperaturen for mennesker er mellom 39,4 og 51,7 grader på varmeindeksen.

Det er ikke bare mennesker som vil merke varmen

I tillegg til den direkte påvirkningen som tørke og hetebølger vil ha på oss mennesker, vil den også ramme hele økosystemer med ødeleggende kraft.

Allerede med den oppvarmingen på 1 grad som vi opplever nå, har tjue prosent av trærne i det vestlige USA, Sahel-regionen sør for Sahara og i det nordlige Afrika bukket under for økende tørke.

Og skogområder i europeiske land som Tyskland er også raskt krympende – bare som en konsekvens av den økende varmen.

I tillegg vil den torven som tidligere ble holdt på plass av permafrost i områder som Sibir og Canada, bli blottlagt og slippe ut enorme mengder CO2 hvis somrene blir så varme at det oppstår brann.

Ifølge IPCC-rapporten vil en global temperaturstigning på 3 grader også påvirke og redusere dyre- og planteliv på land og i havet enda mer. Og vi vil se et økologisk kaos der dyr og planter blir presset vekk fra de områdene som blir ubeboelige, og flytter inn i andre økosystemer med mer akseptable levekår.

I tillegg vil tørke og hetebølger gjøre jorden så varm at små mengder nedbør vil fordampe raskt slik at atmosfæren blir varmet enda raskere opp.

Samtidig vil tørken svekke jordens evne til å absorbere vann slik at risikoen for oversvømmelser og jordskred blir høyere når større mengder nedbør endelig faller.