Varme skaper kaos i klimaet

Klodens temperatur nærmer seg smertegrensen. Om noen tiår vil varmen true millioner av liv med ekstreme værfenomener som orkaner, tørke og snøstormer. Forskerne er nå tvunget til å teste det ultimate våpenet mot oppvarmingen. De vil farge himmelen mørk med svovelpartikler for å holde solas stråler vekk og kjøle ned den overopphetede planeten.

Klodens temperatur nærmer seg smertegrensen. Om noen tiår vil varmen true millioner av liv med ekstreme værfenomener som orkaner, tørke og snøstormer. Forskerne er nå tvunget til å teste det ultimate våpenet mot oppvarmingen. De vil farge himmelen mørk med svovelpartikler for å holde solas stråler vekk og kjøle ned den overopphetede planeten.

Shutterstock

En enorm bølge av iskald luft skyllet i november 2014 inn over USA. I delstaten Wyoming, som 1. november hadde opplevd over 22 graders varme, falt temperaturen til under –32 grader 12. november. I løpet av samme vinter ble storbyen Boston dekket av tre meter med snø, mens Hudsonelva i New York frøs til is.

En internasjonal forskergruppe avdekket senere årsaken bak værfenomenet: global oppvarming. Planetens stigende temperaturer skyver på verdensomspennende luftstrømmer og gjør om på værsystemer som har vært stabile i flere århundrer. Og varmen fører med seg mer kulde.

© NOAA

Kulde deler USA i to

Kraftige endringer i den polare jetstrømmen ga i 2014–2015 det østlige USA en vinter som var mye kaldere enn normalt. Samtidig skjøv den subtropiske jetstrømmen varm luft opp vest for polarlufta og ga resten av USA en varm vinter.

Den skaper massive mengder regn noen steder i verden og årelang tørke andre steder. Samtidig skrur den opp styrken for orkaner som Harvey, Irma og Maria, som i 2017 tvang titusener til å flykte fra hjemmene sine i det sørøstlige USA og Det karibiske hav.

Og temperaturen vil stige mer i det neste århundret enn den har gjort hittil – med mindre vi reagerer nå. Forskerne er klare med nye strategier for å redusere karbondioksidutslipp, fjerne drivhusgasser fra atmosfæren og i verste fall blokkere sollys for å kjøle ned den overopphetede planeten.

Varme dreper tusenvis

Kloden har blitt én grad varmere siden 1860, og forskerne er ikke i tvil om at den ekstra varmen er ansvarlig for en rekke voldsomme hetebølger gjennom de siste to tiårene. Den menneskeskapte drivhuseffekten sto blant annet bak en periode med ekstrem varme i store deler av Europa i 2003.

I dette området ble sommeren den varmeste siden 1540, med temperaturer fem til ti grader over gjennomsnittet. Særlig Frankrike ble hardt rammet. En annen hetebølge rammet Russland i 2010. Temperaturen lå stabilt
over 40 grader gjennom flere uker. Varmen ødela 90 000 kvadratkilometer avlinger, mens mer enn 700 skogbranner herjet landet. De to hetebølgene medførte henholdsvis 70 000 og 55 000 dødsfall.

Klodens syklus av fordamping og nedbør har blitt forsterket med fire prosent siden 1950 fordi klimaet har blitt varmere.

Siden den gang har forskerne oppdaget en mer overraskende konsekvens av den globale oppvarmingen.

Stigende temperaturer over Arktis skaper vindstrømmer som trekker iskald polarluft ned over tempererte landområder.

Fenomenet førte til den usedvanlig kalde vinteren fra 2014 til 2015 i det østlige USA og en vinter med mye snø på De britiske øyer i 2011. Kuldebølgene på begge sider av Atlanterhavet ventes å bli hyppigere etter hvert som Arktis blir varmere.

Avtale begrenser oppvarming

Utslippene av drivhusgasser som karbondioksid og metan skaper en dyne i atmosfæren som hindrer varmestråling fra jorda i å slippe ut i rommet. Derfor blir kloden varmere. Før industrialiseringen lå konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren på omkring 280 ppm – det vil si at 280 av en million molekyler i atmosfæren var karbondioksid.

🎬 Dronevideo: Polarvinder sender Chicago i dypfryseren:

I 2013 passerte konsentrasjonen 400 ppm, og i 2017 ble det satt ny verdenrekord på 413 ppm. Karbondioksid har lang oppholdstid i atmosfæren, så selv om vi stanser all brenning av kull, olje og naturgass i morgen,
vil det gå minst et tiår før konsentrasjonen i atmosfæren for alvor begynner å falle.

Verdens årlige utslipp av drivhusgasser har nesten blitt fordoblet siden 1970. Hvis utviklingen fortsetter, vil temperaturen stige 3,5 grader innen år 2100. På den bakgrunnen signerte 195 nasjoner Paris-avtalen i 2015, for å sikre at landene senker utslippene av karbondioksid markant før 2030.

Den totale mengden nedbør på planeten vil stige med fem prosent – 26 billioner ekstra tonn vann – fram mot 2100 hvis den globale temperaturen stiger tre grader.

Hvis avtalen oppfylles fullt ut – selv uten deltakelse fra USA – mener forskerne at vi kan holde temperaturstigningen nede på 2,5 grader fram mot 2100.

Det er imidlertid langt over målet, som er å holde oppvarmingen nede på mellom 0,5 og 1 grad. Vi må derfor følge opp denne avtalen med nye og større reduksjoner i karbondioksidutslippene hvis vi skal nå dette målet.

Én grad er smertegrensen

En grad eller to lyder ikke så mye, men vi får problemer med å håndtere konsekvensene hvis kloden blir over én grad varmere enn i dag.

Vannstanden i verdenshavene vil stige over en halv meter, og det blir nesten umulig å beskytte mange millionbyer ved kystene, særlig mot stormflo. Samtidig vil mengden nedbør stige med om lag ti prosent på grunn av økt fordamping fra havene.

Kategori 4-orkanen Irma ramte Florida i september 2017, og skaderne løb op i over 120 milliarder kroner.

© Warren Faidley/Getty Images

Det meste av nedbøren vil falle over havene og ubebodde områder omkring polene, men også tempererte områder i Europa, Nord-Amerika og Asia samt regnskogbeltet i Afrika vil oppleve mer vann. Derimot vil noen subtropiske områder oftere bli rammet av tørke på grunn av nye vindmønstre.

Det vil særlig gå utover middelhavslandene og det sørvestlige USA. Her vil risikoen for såkalte megatørker – som varer ti år eller mer – kunne holdes nede på under 66 prosent hvis vi begrenser temperaturstigningen til én grad. Men med en stigning på 3,5 grader før år 2100 lander risikoen på mellom 77 og 99 prosent.

Utslippene er på vei ned

Vi må redusere karbondioksidutslippene våre kraftig allerede fra år 2020 hvis vi skal begrense temperaturstigningen til 0,5 grader i 2100. Og det er ikke realistisk, ifølge forskerne. Men vi har fortsatt muligheter for å holde den globale oppvarmingen under smertegrensen på én grad.

Allerede nå ser det ut til at utslippene av drivhusgasser er på vei til å falle. Årsaken er blant annet at USA erstatter store mengder kull med skifergass i landets kraftverk – utslippet fra naturgass er en tredjedel mindre enn fra kull – og at Kina er i gang med en storstilt utbygging av vindkraft, solkraft og kjernekraft.

Nettopp sol og vind vil spille en avgjørende rolle for å begrense verdens utslipp av drivhusgass. Og begge de to energiformene ventes å kunne levere billigere strøm enn kull og naturgass i løpet av 2020-tallet.

Det kan sette i gang en voldsom utbygging av kapasiteten, som åpner opp for at vi ikke bare får grønn strøm, men også kan skifte ut de fleste bensinbiler med elbiler.

Oversvømmelser som følge af havstigninger og regnskyl vil koste Jordens største kystbyer over seks billioner kroner om året i 2050.

Det internasjonale analyseinstituttet DNV GL anslo forrige høst at fornybar energi og kjernekraft vil stå for nesten tre fjerdedeler av verdens energiproduksjon i 2050.

Og da vil elbiler ha utkonkurrert biler med forbrenningsmotorer. Hvis den spådommen holder stikk, kan vi fase ut de fossile drivstoffene i den siste halvparten av århundret. Dermed blir temperaturstigningen holdt under én grad.

Svovelpartikler kjøler ned kloden

Forskerne er imidlertid klare med andre planer hvis utslippet av karbondioksid ikke faller raskt nok. I første omgang vil de suge ut drivhusgasser av atmosfæren. Den strategien ble i fjor iverksatt i liten skala i Zürich i Sveits.

Mann på uttørket felt

En kraftig tørke i 2015 kostet Sør-Afrika avlinger for milliarder.

© Waldo Swiegers/Getty Images

Et anlegg som drives av overskuddsvarme fra et kraftverk, suger store mengder luft gjennom filtre der drivhusgassene kan binde seg til stoffer som kalles aminer.

Det sveitsiske annlegget utvinner på den måten to–tre tonn karbondioksid hver dag. Men selv om den blir skalert opp, vil denne metoden neppe bli effektivt nok til å bremse framtidens klimakatastrofer. Forskere fra Harvard University i USA er derfor i gang med å utvikle en mye mer ekstrem teknologi.

Planen er å bruke ballonger til å sende fem millioner tonn svoveldioksid i året opp i 15–20 kilometers høyde. Her vil svovelpartiklene fungere som en parasoll som reflekterer sollys ut i verdensrommet og dermed reduserer mengden av lys som når ned til jorda.

Vi vet at metoden vil virke: Da vulkanen Pinatubo på Filippinene sendte 20 millioner tonn svoveldioksid opp i stratosfæren i 1991, falt klodens temperatur med en halv grad de neste par årene.

Forskerne vil nå undersøke om svovelet også kan medføre utilsiktede effekter som for eksempel sur nedbør og hull i ozonlaget. De amerikanske forskerne sender derfor snart ballonger opp for å teste metoden med små mengder svovelpartikler.