Kød i petri skål i laboratorie

Sultne bakterier forvandler CO2 til protein

Det er mulig å trekke CO2 ut av luften og forvandle det til spiselig protein med hjelp fra noen hydrogensultne bakterier. «Luftbasert kjøtt» inneholder mer protein enn soyamel og kan gi dobbel klimagevinst.

Det er mulig å trekke CO2 ut av luften og forvandle det til spiselig protein med hjelp fra noen hydrogensultne bakterier. «Luftbasert kjøtt» inneholder mer protein enn soyamel og kan gi dobbel klimagevinst.

Shutterstock

Når du hiver kjøttdeig i handlevognen, koster det ikke bare på matbudsjettet. Klimaregnskapet lider også, for matvareproduksjon står for over en tredjedel av verdens samlede CO2-utslipp.

En av de helt store synderne er kjøttproduksjonen, blant annet fordi dyrehold slipper ut massevis av metan via rap og promp. Derfor trenger verden alternative proteinkilder hvis vi skal redde klimaet uten å dø av sult.

Men nå har blant annet et amerikansk firma ved navn Air Protein funnet en metode for å trekke CO2 ut av luften og putte det inn i kjøttet ditt som spiselig protein. De kaller det for «luftbasert kjøtt».

Slår flere fluer i én smekk

Inspirasjonen kommer fra Nasa, som allerede på 1960-tallet eksperimenterte med å forsyne astronauter i verdensrommet med mat ved å bruke CO2-en de pustet ut, som råstoff.

Hvedeprotein på sort baggrund

Det ferdige produktet blir ifølge Air Protein et pulver som for eksempel kan brukes i klimavennlig kjøtt akkurat som erteprotein.

© Shutterstock

Teknologien bak: Hydrogensultne bakterier lager CO2 om til protein

Luft består av 70 prosent nitrogen og inneholder dessuten en voksende konsentrasjon av karbon i drivhusgassen CO2. De to stoffene utgjør ryggraden i de aminosyrene som proteiner består av.

Air Protein vil ikke avsløre detaljene i metoden sin, men den foregår i grove trekk slik:

Først utvinner man hydrogen fra vann ved hjelp av et elektrolyseapparat som setter strøm på vannet og får hydrogen til å boble opp til overflaten.

Hydrogenet føres inn i en slags fermenteringsbeholder der en spesiell type bakterier som heter hydrogenotroper, spiser det og danner protein – litt som når en plante lager biomasse gjennom fotosyntese.

Hele prosessen tar bare et par dager, og sluttproduktet er et proteinrikt mel som kan brukes på samme måte som soya- og erteprotein i for eksempel plantefarse.

Air Proteins metode slår flere fluer i én smekk.

For det første suger den CO2 direkte fra luften og gjør den om til noe nyttig.

For det andre gir den innsparinger i matvareproduksjonen ved å produsere protein med langt mindre ressurser enn tradisjonelt landbruk.

Forskning har vist at bakterieprodusert protein bare bruker en tiendedel så mye vann som soyabønner.

Samme prinsipp bruker det finske firmaet Solar Foods. Solar Foods har allerede startet en pilotproduksjon som produserer noen hundre gram proteinmel per dag.

Air Protein har kommet litt lenger i prosjektet sitt. Firmaet har samlet mer enn 25 millioner euro i kapital til å optimalisere teknologien og begynne med masseproduksjon.

En av de store utfordringene er å bevise at proteinet kan produseres i stor skala og på en måte som gir et bærekraftig energiforbruk.