Shutter

Slik vil forskere gjenfryse polene – men det har sin pris

Forskere har funnet ut hvordan vi kan gjenfryse polene, som nå smelter. Det kan gjøres relativt billig, men …

Forskere har funnet ut hvordan vi kan gjenfryse polene, som nå smelter. Det kan gjøres relativt billig, men …

Shutterstock

Polene i Arktis og Antarktis varmes opp med rekordfart, og konsekvensene vil bli katastrofale hvis det fortsetter. Smeltet is og ismasser som kollapser øker havnivået, og det vil ramme oss alle.

Nå har en rekke forskere fra blant annet Yale-universitetet i USA funnet en metode som kan bremse den massive oppvarmingen.

I en ny studie utgitt i tidsskriftet Environmental Research Communications har de regnet ut hvordan vi kan gjenfryse polene.

Skal imitere voldsomt vulkanutbrudd

Helt konkret vil forskerne pumpe aerosolpartikler (små, flybårne partikler) ut i stratosfæren på både den nordlige og sørlige halvkulen.

Partiklene skal sendes ut 13 106 meter over jorden på den 60. breddegraden i både nord og sør – noe som svarer til den sørlige delen av Alaska og den sørlige spissen av Patagonia.

Metoden kalles stratosfærisk aerosol-injeksjon. Når partiklene slippes ut, vil de drive mot polene og skape en skygge som gjør det mulig å gjenfryse polene.

Det er samme mekanisme som når store vulkanutbrudd gjennom historien har avkjølt jorden med store svovelskyer.

Aerosolene som forskerne vil bruke, består av svoveldioksid, som gjøres om til svovelsyreaerosoler når det blandes med vann.

Det må produseres 6,7 milliarder kilo svoveldioksid ved hver pol som vil skape tåker av små dråper.

Dråpene vil reflektere solstråling og senke temperaturen ved polene med 2°C – nesten samme nivå som før industrialiseringen av verden. Faktisk vil hele verden oppleve en avkjøling.

Aerosolene kan fortsette i stratosfæren i opptil tre år, der de flyttes rundt av vinder. Til slutt blir dråpene så store at de faller til bakken, og en ny last aerosoler sendes av sted.

Fly skal spre kjemisk støv

Forskerne vil bruke 125 spesialdesignede tankfly som kalles SAIL-43K, som kan frakte opptil 76 190 kilo aerosolpartikler opp i den riktige høyden.

Partikkelspredningene vil være sesongbestemt når det er lange dager om våren og sensommeren. Den samme flåten av fly kan betjene begge halvkuler og skifte mellom polene når årstidene skifter.

De 125 flyene skal gjennomføre 1458 oppdrag om dagen i løpet av en fire måneder lang injeksjonsperiode ved hver pol.

Når et fly letter, vil det ta om lag 30 minutter å nå den riktige høyden. Deretter vil flyet på to minutter ha avgitt lasten sin, lande etter 30 minutter, bruke en time på å fylle tanken og være klar til neste oppdrag.

Bare et plaster på klimasåret

Samlet vil gjenfrysningen av polene koste elleve milliarder dollar i året, noe som er billigere enn andre potensielle klimaløsninger.

Metoden kan imidlertid ha temmelig ugunstige kostnader. Svoveldioksid i høye nivåer kan forårsake kvalme, oppkast, magesmerter og skader på luftveier og lunger.

Derfor går forskerne målrettet for breddegrader der det bor mindre enn én prosent av den globale befolkningen.

En gjenfrysning av polene kan imidlertid forstyrre monsunene i Asia, øke tørken i Afrika, og dermed sette matvare- og vannsikkerheten i fare for nesten to milliarder mennesker.

Og metoden løser ikke klimautfordringene. Forskerne beskriver det selv som en smertestillende pille, men ikke en penicillinkur.

En gjenfrysning av polene er en nødløsning. Verdenssamfunnet må fortsatt jobbe for å redusere utslippene av CO2, avslutter de.