Skogbranner er en bombe under CO2-regnskapet

Først herjet tre skogbranner i Portugal. Så ble Sibir rammet av en skogbrann på størrelse med Belgia. Og på Gran Canaria måtte 1000 mennesker evakueres på grunn av et ukontrollerbart flammehav.

Sommeren 2019 har bydd på skumle overskrifter fra fjern og nær. Alle beskriver et ulmende naturfenomen: Det kommer flere og flere skogbranner.

Skogbrannene etterlater ikke bare enorme arealer i aske. De sender også CO2-tunge skyer ut i atmosfæren, som gir et ny ukjent i den ligningen vi kaller «klimaregnskapet».

I juni var det for eksempel 100 skogbranner innen polarsirkelen som slapp ut 50 megatonn karbondioksid. Det er samme CO2-mengde som Sverige slipper ut på ett helt år, skriver World Meteoroligical Organization, WMO.

Derfor brenner de «kalde» skogene

Det virker kontraintuitivt at skogbranner kan være en trussel nord for polarsirkelen.

Men i Alaska har det fra begynnelsen av 2019 til midten av juni vært hele 400 skogbranner. Og i Sibir er 17 millioner hektar skogarealer brent opp i juni og juli 2019. Ilden raser i Krasnojarsk, skriver Bloomberg.

En studie fra 2013 – som av god grunn ikke har tatt med nylige skogbranner – konkluderte med at man ikke har sett lignende tendenser i område de siste 10.000 årene. Det har man kanskje nå.

Skogbrannene i de kalde områdene skjer typisk i de varme månedene mellom mai og oktober.

Og i Krasnojarsk har temperaturen i juni og juli 2019 ifølge WMO ligget 10 grader høyere enn gjennomsnittstemperaturen målt perioden 1981–2010.

Temperaturstigningene, som blant annet er et resultat av menneskeskapt CO2-utslipp, gjør at de normalt fuktige og frodige skogene tørker ut blir til knusktørr opptenningsved.

Det er ofte leirbål, brannstifting, sigarettsneiper eller etterlatt søppel og vrakdeler (som reflekterer sollys) som setter gang i en skogbranner.