Skogbranner er en bombe under CO2-regnskapet
Amazonas, Australia, Canada og Sibir. I løpet av halvannet år har det kommet glovarme overskrifter fra hele verden.
De beskriver et ulmende naturfenomen: Det kommer flere skogbranner, og de er mer intense og omseggripende enn de pleier.
Og nå står et av verdens kaldeste områder i flammer. Igjen. I Sibir har skogbrannene siden begynnelsen av 2020 spist seg gjennom et areal på størrelse med Hellas og brent ned 10,9 millioner hektar skog.
Den tørre skogen i Sibir rammes nesten hver sommer av skogbranner. Men i år er det usedvanlig ille. For vindene er kraftigere, og det er målt temperaturer på opp mot 38 grader innen den nordlige polarsirkelen.
Kartet viser anomalier for overflatetemperaturer fra 19. mars til 20. juni 2020. Røde farger viser områder som var varmere enn gjennomsnittet i samme periode fra 2003–2018 - og blå er kaldere enn gjennomsnittet. Kartet er basert på data fra Moderate Resolution Imaging Spectroradiometer (MODIS) og NASAs Aqua-satellitt.
Skogbrannene etterlater ikke bare enorme arealer i aske. De sender også CO2-tunge skyer ut i atmosfæren, som gir et ny ukjent i den ligningen vi kaller «klimaregnskapet».
I juni var det for eksempel 100 skogbranner innen polarsirkelen som slapp ut 53 megatonn karbondioksid.
Fjorårets rekord bare slått av dette året. I år i juni ble det sluppet ut 59 megatonn karbondioksid fra skogbranner i den nordlige polarsirkelen, ifølge Det europeiske senter for værprognoser, ECMWF.
Derfor brenner de «kalde» skogene
Det virker kontraintuitivt at skogbranner kan være en trussel nord for polarsirkelen.
Men i Alaska har det fra begynnelsen av 2019 til midten av juni vært hele 400 skogbranner. Og i Sibir er 17 millioner hektar skogarealer brent opp i juni og juli 2019. Ilden raser i Krasnojarsk, skriver Bloomberg.
En studie fra 2013 – som av god grunn ikke har tatt med nylige skogbranner – konkluderte med at man ikke har sett lignende tendenser i område de siste 10.000 årene. Det har man kanskje nå.
Skogbrannene i de kalde områdene skjer typisk i de varme månedene mellom mai og oktober.
Og i Krasnojarsk har temperaturen i juni og juli 2019 ifølge WMO ligget 10 grader høyere enn gjennomsnittstemperaturen målt perioden 1981–2010.
Temperaturstigningene, som blant annet er et resultat av menneskeskapt CO2-utslipp, gjør at de normalt fuktige og frodige skogene tørker ut blir til knusktørr opptenningsved.
Det er ofte leirbål, brannstifting, sigarettsneiper eller etterlatt søppel og vrakdeler (som reflekterer sollys) som setter gang i en skogbranner.
Tre ingredienser inngår i den brennbare cocktailen
Brennbart materiale, varme og oksygen. Det er komponentene i den såkalte branntrekanten. Uteblir ett av de tre, blir det ingen ild. Er alle tre til stede, er det risiko for skogbrann.
En naturlig skogbrann hører til sjeldenhetene og skjer som regel ved lynnedslag.
84 prosent av skogbrannene er enten direkte eller indirekte skapt av mennesker. Det viser en studie fra University of Colorado i 2017 som bygger på alle amerikanske skogbranner i perioden 1992–2012.
