Tallerken grøntsager bestik

Redd kloden med kniv og gaffel

Verden spiser både for mye og feil. Men nå har forskere satt sammen en perfekt diett som skaffer mat til 10 milliarder mennesker og gjør oss alle sunnere uten å ofre klimaet. Få oppskriften her.

Verden spiser både for mye og feil. Men nå har forskere satt sammen en perfekt diett som skaffer mat til 10 milliarder mennesker og gjør oss alle sunnere uten å ofre klimaet. Få oppskriften her.

Shutterstock & Lotte Fredslund

Du står ved kjøledisken i supermarkedet og betrakter utvalget. Men hver gang du skal til å legge noe i kurven, sniker tvilen seg inn: Grønnsaker er sikkert bedre enn kjøtt, men disse økologiske avokadoene er fraktet helt fra Spania, så hva er egentlig det riktige å kjøpe når du både vil spise sunt og hjelpe klimaet?

Hvis du gjenkjenner situasjonen, har vi gode nyheter til deg. Forskere har nemlig satt sammen den optimale kostplanen som gjør det enkelt å spise klimavennlig, bærekraftig og sunt på en gang.

Klimadietten er skapt av den såkalte EAT-Lancet-kommisjonen, som har utgitt en omfattende rapport om verdens kosthold i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

I rapporten presenterer i alt 37 forfattere fra 16 land en stort sett plantebasert diett som kan mette alle klodens om lag 8 milliarder mennesker – og et par milliarder til – med godt og næringsrikt kosthold uten å ødelegge jorden.

Indkøbsvogn madvarer
© Shutterstock

Her er din klimavennlige handleliste

Klimadietten må ikke nødvendigvis følges slavisk dag for dag – det handler om det samlede kostholdet over for eksempel en måned. Men hvis du gikk på supermarkedet for å kjøpe mat til én persons forbruk i én dag, kunne handlelisten se slik ut:

Frukt og grønt
… Frukt: 200 gram
… Div. Grønnsaker: 100 gram
… Mørkegrønne grønnsaker: 100 gram (spinat, brokkoli, grønnkåler)
… Røde grønnsaker: 100 gram (paprika, gulrøtter)

Karbohydrat
… Fullkornsprodukter: 232 gram (brød, pasta, ris)
… Stivelsesholdige grønnsaker: 50 gram (for eksempel poteter)

Fett
… Vegetabilske fettstoffer: 52 gram

Planteproteiner
… Linser eller bønner: 50 gram
… Nøtter: 50 gram
… Soyabaserte matvarer: 25 gram

Animalske proteiner
… Kylling: 29 gram
… Fisk: 28 gram
… Egg: 13 gram
… Okse eller lam: 7 gram
… Svin: 7 gram

Melk og egg
… Melk, yoghurt, ost eller andre melkeprodukter samt egg: 250 gram

Søtemidler
… Tilsatt sukker og søtemidler: maksimum 31 gram (for eksempel lettbrus eller syltetøy)

Men er vi villige til å følge forskernes anbefalinger og gi avkall på kjøttet til fordel for grønnsaker, belgfrukter og nøtter?

Matproduksjon herjer kloden

I dag er landbruket så belastende for klodens CO2-budsjett at selv om alle andre utslippskilder av CO2 stanset i morgen, mens landbruket fortsatte som før, ville temperaturen fortsatt stige mer enn de 1,5 gradene som ble satt som grense på klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Og det er ikke bare klimaet som lider under vår nåværende måte å spise på. Matvareproduksjonen står også for 70 prosent av ferskvannsforbruket, tar opp 40 prosent av klodens fruktbare landarealer og skaper voldsom ubalanse i naturens økosystemer.

Målet med EAT-Lancet-kommisjonens kostplan er derfor ikke bare å bremse klimaendringene, men også å redusere forbruket av andre ressurser til et nivå som er bærekraftig. Og det gjelder ikke bare nå, men også når jorden om noen få tiår antagelig blir hjemsted for opp mot 10 milliarder mennesker.

Da forskerne satte seg som mål å sette sammen et bærekraftig kosthold, var det første skrittet å finne grensene for en ansvarlig utnyttelse av klodens ressurser.

1,5 grader stiger temperaturen bare på grunn av landbruket hvis utviklingen fortsetter som før.

Det vil si begrensninger i arealer og vannressurser, utslipp av gjødselstoffer som fosfor og nitrogen, og ikke minst mengden drivhusgasser fra landbrukssektoren.

EAT-Lancet-rapporten tok blant annet i bruk en kartlegging av klodens bæreevne som 18 internasjonale forskere under ledelse av kjemikeren Will Steffen fra Stockholm Resilience Centre foretok i 2015.

Steffens forskergruppe fastsatte ni av klodens sentrale grenser, blant annet for næringsstoffer, havvannets surhetsgrad og utryddelsen av dyr og planter.

mejetærskere

Matvareproduksjon tar opp 40 prosent av det fruktbare landarealet, og utslippene av kunstgjødsel bringer jordens naturlige kretsløp ut av balanse.

© Shutterstock

Målet var å forstå når forstyrrelsene av jordens systemer utgjør en betydelig risiko for menneskeheten som art. Forskerne fastsatte blant annet en rekke kritiske terskler der systemer og kretsløp plutselig og uten varsel bryter sammen.

Og slike terskler er vi ifølge Steffen og kollegene hans tett på med de nåværende utslippene av næringsstoffer og utryddelsen av dyre- og plantearter. Her har EAT-Lancet-rapportens klimadiett en viktig oppgave.

Dietten forbygger folkesykdommer

Når vi fyller opp handlekurven, er det ikke nok å bare ta hensyn til klima og miljø. Hvis ikke kostholdet samtidig er næringsrikt og sunt, nytter det ikke.

EAT-Lancet-forskerne har derfor lagt like stor vekt på at dietten oppfyller alle kroppens krav til energi, vitaminer og næringsstoffer. Og behovet for et bedre kosthold er stort.

Dreng spiser mango

Over 800 millioner mennesker får for i seg få kalorier, mens om lag 2 milliarder er overvektige eller svært overvektige.

© Shutterstock

I den rike delen av verden får de fleste av oss i oss alle de viktige næringsstoffene, men kaloriinntaket er altfor høyt. Av klodens om lag 8 milliarder innbyggere er over 25 prosent i dag enten overvektige eller svært overvektige.

Samtidig viser data fra Verdens helseorganisasjon, WHO, at 811 millioner i år 2020 enten ikke fikk nok kalorier eller manglet næringsstoffer som for eksempel kalsium. Det innebærer underernæring eller feilernæring.

En studie fra 2019 som også er offentliggjort i The Lancet, viste til og med at et for høyt, for lavt eller feil inntak av matvarer er klodens aller hyppigste årsak til for tidlige dødsfall – oftere enn røyking.

Omlegging til den nyutviklede dietten krever derfor store endringer av kostholdet i alle deler av verden.

Ved sammensetningen av en global klimadiett har forskerne stått overfor et dilemma.

På den ene side vet de at animalske produkter har et klimaavtrykk som er 10–40 ganger så høyt som plantebaserte matvarer. Og FNs Organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, anslår at klodens produksjon av nettopp kjøtt, melk og egg vil stige med 44 prosent fram mot 2050 hvis vi ikke legger om kostholdet.

På den annen side vet forskerne også at de animalske proteinene er nesten uunnværlige i kostholdet – ikke minst for barn.

Søjlediagram indkøbskurv

Så stort vil landbrukets forbruk av nitrogengjødsel og ferskvann, samt utslipp av drivhusgasser, være i 2050 sammenlignet med 2010.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

Så mye vil mat belaste miljøet i 2050

I takt med økende velstand begynner flere og flere å spise et vestlig inspirert kosthold med et stort forbruk av kjøtt. Hvis utviklingen fortsetter uforandret, vil matvareproduksjonen i 2050 utgjøre en enorm belastning på jordens ressurser. Det viser beregninger fra økonomen Marco Springmann fra University of Oxford, med flere, i tidsskriftet Nature.

EAT-Lancet-forskerne har funnet en balansegang mellom kjøtt og klima ved å inkludere små mengder animalske proteinkilder i dietten, sammen med mer plantebaserte proteiner fra for eksempel belgfrukter og nøtter.

Hvis du følger klimadietten, er du derfor såkalt fleksitarianer, det vil si at du hovedsakelig spiser plantebasert, men får et lite tilskudd av kjøtt eller fisk et par ganger i uken.

Samlet sett er EAT-Lancet-dietten derfor mye nærmere ernæringsforskernes generelle anbefalinger.

Burger

Feil kosthold øker risikoen for blant annet type 2-diabetes. Mennesker som har et plantebasert kosthold, har mye lavere risiko for å dø for tidlig.

© Shutterstock

De første studiene av helseeffekten er også lovende, blant annet en svensk studie under ledelse av helse- og ernæringsforskeren Anna Stubbendorff fra Lunds Universitet, som ble utgitt i mars 2022.

Forskerne utviklet først en indeks som gjorde det mulig for dem å vurdere hvor tett opp til EAT-Lancet-rapportens klimadiett en bestemt person ligger. Indeksen ga poeng fra 0 til 3 innen 14 grupper av matvarer. Den samlede scoren for en person kunne altså ligge mellom 0 og 42.

Deretter regnet de ut scoren for i alt 22 421 personer i alderen fra 45 til 73 år og sammenlignet den med statistikk for sykdommer og for tidlig død.

Forskerne sammenlignet deretter de 20 prosent av personene som scoret høyest og altså spiste tettest på klimadietten, med de 20 prosent som scoret lavest.

Sammenligningen viste at de som fulgte klimadietten, hadde en 25 prosent lavere risiko for tidlig død og en betydelig nedsatt risiko for kreft, hjerte-kar-sykdommer og type 2-diabetes.

Kostholdet påvirker i betydelig grad hvilke sykdommer vi får. Forskning viser at et kosthold med lite kjøtt, men med massevis av grønnsaker, gir lavere risiko for type 2-diabetes, kreft og hjerte-kar-sykdommer.

Søjlediagram vegetar
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Vegetarianere får sjelden type 2-diabetes

Vegetarianere spiser ikke kjøtt, mens for eksempel egg og melkeprodukter er tillatt. Frukt og grønt inneholder mindre kalorier enn kjøttbaserte dietter, så sykdommer koblet til overvekt, som type 2-diabetes, blir det mindre av.

Søjlediagram pescetar
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Pescetarianere reduserer kreftrisikoen

Pescetarianere inkluderer også fisk i dietten sin. Fisk inneholder sunt fett som omega-3 og gjør det enkelt å få i seg de aminosyrene vi ikke kan produsere selv. Det reduserer kreftrisikoen ytterligere i forhold til vegetarianerne.

Søjlediagram klimadiæt
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Klimadiett forebygger kreft og hjerte-kar-sykdommer

Den nyutviklede klimadietten inneholder alle matvarer, men setter grenser for mengdene og balanserer dem på en ny måte. De første resultatene tyder på en nedsatt risiko for kreft og hjerte-kar-sykdommer.

En lignende studie av 59 849 personer i Storbritannia fra januar 2022 dokumenterer en tilsvarende nedsatt risiko for type 2-diabetes. Her brukte forskerne en indeks som lignet den svenske. De aller fleste hadde et kosthold som ga mellom 15 og 30 poeng på kostskalaen, og forskerne kom fram til at for hvert ekstra poeng man scoret på kostskalaen, reduserte man risikoen for diabetes med 6 prosent.

Verdensdietten må være for alle

Selv om EAT-Lancet-rapportens anbefalinger er bra for både helse og klima, setter noen forskere spørsmålstegn ved om det er praktisk mulig å produsere det anbefalte kostholdet.

Et av kritikkpunktene er ifølge miljøingeniøren Marta Tuninetti fra universitetet i Torino og to av kollegene hennes at planens krav til ferskvann ikke kan oppfylles overalt på kloden.

De tre forskere har beregnet at klimadietten riktignok vil få planetens samlede vannforbruk til å falle med 12 prosent, men at vannforbruket samtidig stiger for 40 prosent av verdens befolkning.

I de afrikanske landene Etiopia, Senegal og Rwanda trengs for eksempel rundt 50 prosent mer vann enn i dag.

25 prosent lavere risiko for å dø tidlig har personer som spiser klimadietten, viser en svensk studie.

Noen studier setter spørsmålstegn ved om et land som India i det hele tatt kan gi hele befolkningen et sunt kosthold med det arealet landet har til rådighet, eller om inderne må importere enda mer matvarer enn de allerede gjør.

Andre beregninger tyder på at klimadietten faktisk bare er en mulighet i den vestlige verden fordi den er for dyr for klodens fattigste.

Ernæringsforskerne er imidlertid optimistiske. De er fullstendig klar over at EAT-Lancet-rapportens kostplan bare er et førsteutkast til en sunn og klimavennlig diett.

Kostholdet må under alle omstendigheter tilpasses slik at den både hjelper klima og miljø optimalt i hvert enkelt land og er kulturelt akseptabel. Derfor er neste skritt en mye mer grundig analyse, noe som allerede er satt i gang av FNs Organisasjon for ernæring og landbruk, FAO.

Den nye rapporten som kommer ut i 2024, skal blant annet inneholde analyser og anbefalinger innen viktige emner som matvaresikkerhet, lokal bærekraft og praktisk realisme.

Først på det tidspunktet vil vi vite nøyaktig hvilke konsekvenser det har for både vår egen og klodens helse hver gang vi legger en vare i handlekurven.