Permafrosten smelter: Det kan ende katastrofalt

Permafrosten holder på kolossale mengder drivhusgass som kan slippe ut i atmosfæren hvis den smelter. Ny forskning viser at det har gått galt før – og at vi kan være på vei mot et nytt tipping point.

Permafrosten holder på kolossale mengder drivhusgass som kan slippe ut i atmosfæren hvis den smelter. Ny forskning viser at det har gått galt før – og at vi kan være på vei mot et nytt tipping point.

Shutterstock

Den arktiske permafrosten er i gang med å tine opp, og det går raskere enn vi hadde trodd. Permafrosten holder på enorme mengder drivhusgass – spesiell metan – som kan slippe ut i atmosfæren hvis den frosne jorden smelter.

Ny forskning fra et internasjonalt team av vitenskapsfolk konkluderer at det allerede finnes en advarsel om konsekvensene hvis vi graver litt i klodens historie.

I de 28 000 årene siden høydepunktet for forrige istid har permafrosten nemlig smeltet tre ganger – og hver gang er karbonutslippene skutt eksplosivt i været. Faktisk har permafrosten sluppet ut opp mot 10 ganger så mye karbon i smeltet form som i frossen.

Opptining kan føre til ond sirkel

Forskerne analyserte karboninnholdet i jordprøver fra dype arktiske boringer og dannet dermed et bilde av de raske karbonutslippene i fortiden.

Smeltingen fant sted for henholdsvis 28 000, 14 000 og 12 000 år siden, i en periode der temperaturen i den nordlige delen av kloden steg med 3,5 grader, og havet steg med hele 134 meter.

De alvorlige konsekvensene bekymrer forskerne, som mener smelting av permafrosten truer med framskynde et av de fryktede «tipping points» der temperaturen på jorden stiger så mye at det blir satt gang i en ond spiral vi ikke kan stanse: Metanutslipp fra permafrosten fører til temperaturstigninger, som fører til mer metanutslipp og så videre.

© Westermann, Kääb et al. / Alfred Wegener Institute

Permafrosten rommer all drivhusgass i atmosfæren – to ganger

Permafrosten ligger i de arktiske områdene, der gjennomsnittstemperaturen er så lav at bakken normalt aldri tiner opp.

I de dypfrosne jordlagene finnes kolossale mengder organisk materiale fra døde planter og dyr som har ligget på kjøl i tusenvis av år. Som i fryseren der hjemme begynner det organiske materialet å råtne hvis strømmen går og temperaturen blir for høy – og forråtnelse slipper ut drivhusgass.

Samlet sett inneholder permafrosten anslått 1300 petagram – altså 13 billioner kilo – karbon. Det er dobbelt så mye CO2 som det finnes i atmosfæren i dag.

Flere dyr og mindre CO2 kan redde permafrosten

Som et vern mot katastrofen har forskere fra Oxford pekt på at opptiningen kan bremses ved å sette ut gressende dyr i Arktis, slik at de kan gjødsle og gjendanne de opprinnelige gressteppene i området – det er nemlig bedre til å holde på frosten.

Men ifølge forskerne bak den nye studien, finnes det bare én bombesikker løsning: Det globale utslippene av CO2 må reduseres.