Ozonhullet over sørpolen lukker seg

KAMPEN FOR KLIMAET: På 1980-tallet var forskerne svært bekymret. Ozonlaget ble revet i filler som en direkte konsekvens av bruken av KFK-gasser. Det satte Montreal-protokollen i 1989 en stopper for. Og nå ser det ut til at den uheldige utviklingen endelig snur.

KAMPEN FOR KLIMAET: På 1980-tallet var forskerne svært bekymret. Ozonlaget ble revet i filler som en direkte konsekvens av bruken av KFK-gasser. Det satte Montreal-protokollen i 1989 en stopper for. Og nå ser det ut til at den uheldige utviklingen endelig snur.

Shutterstock

Hvis du ikke tror hele verdens innsats og en god porsjon politisk vilje kan endre klimaets tilstand, så heng med litt lenger.

En ny studie antyder nemlig at Montreal-protokollen, som trådte i kraft i 1989, er ansvarlig for at ozonhullet over sørpolen krymper – eller rett og slett lukker seg.

Når ozonlaget over Antarktis er i bedring, betyr det også at mange av de foruroligende endringene i den sørlige halvkulens atmosfære stopper.

Det merkes for eksempel tydelig i Australia. Hvis ozonhullet over sørpolen hadde vokst enda mer, ville det sørlige Australia være rammet av enda hardere tørkeperioder på grunn av endringer i jetstrømmen. Men det motsatte er tilfellet. Regnet har vendt tilbake.

En professor i organisk kjemi ved Melbourne Universitet forklarer det slik til vitenskapsmediet Science Alert:

Værmønstrene som bringer kaldfrontene våre, har blitt innsnevret mot sørpolen. Derfor har det sørlige Australia opplevd synkende nedbør de siste 30 år. Hvis det snur, er det gode nyheter.

I 2018 kunne Den meteorologiske verdensorganisasjonen fortelle at ozonlaget – som en helhet i stratosfæren – har økt med 1–3 prosent hvert tiår siden 2000.

Samme år, 2018, erklærte NASA og National Oceanic and Atmospheric Administration, NOAA, at ozonhullet over sørpolen var inne i en sunn utvikling.

Mellom 15–50 kilometer over jordens overflate – oppe i stratosfæren – finner man 90 prosent av klodens ozonlag. Og det var i denne høyden at Nasa- og NOAA-forskere i fjor registrerte det minste hullet over sørpolen siden 1982.

Vent med champagnen

Før vi skyter av gårde champagnekorken og jubler: «Vi klarte det», er det noen fakta vi bør ha in mente.

I Kina er det ulovlige utslipp av tonnevis ozonnedbrytende KFK-gasser.

Og forskerne bruker helst det litt konservative begrepet «på pause» når de skal beskrive den positive utviklingen som ozonhullet over sørpolen er inne i. De vet nemlig at det kan snu raskt. Og de har sett det før.

Endelig tyder det på at det mindre ozonhullet over nordpolen har begynt å vokse. Både nord- og sørpolen lider et ozontap når det er vinter. Det største befinner seg over sørpolen.

Men i løpet vinteren 2019–2020 var de stratosfæriske temperaturene lavere enn normalt, og de kraftfulle vindene som blåser rundt nordpolen, kapslet inn en mengde kald luft – en polar vortex – som fikk ozonhullet til å vokse.

Det er imidlertid ingen grunn til bekymring, påpeker ESA, som forteller at man vil kunne se en begynnende lukking av ozonhullet allerede i april.

© NASA

## Hvordan dannes ozonlaget?

Ozon dannes og brytes ned av de ultrafiolette strålene fra sola.

Ozondannelsen finner sted i atmosfæren, når solens uv-stråler spalter oksygenmolekyler (O2) til oksygenatomer (O), som deretter reagerer med hverandre og danner ozon (O3).

Den kjemiske prosessen i atmosfæren der ozon naturlig dannes og brytes ned, var tidligere i likevekt, men vi har sluppet ut gasser som bryter ned ozon og dermed skaper ubalanse i prosessen.

Ozonlaget er ekstrem viktig for jordas miljø. Ozonlaget absorberer den kortbølgede ultrafiolette stråling fra sola, og beskytter oss dermed mot farlige stråler.