Nytt materiale gjør det billigere å fange inn CO2

CO2-lagring kan bli et sentralt verktøy i den grønne omstillingen, men teknologien er fortsatt for dyr i stor skala. Nå mener forskere fra Newcastle University imidlertid at de har funnet opp en billig membran, som kan løse oppgaven mye billigere og like effektivt.

CO2-lagring kan bli et sentralt verktøy i den grønne omstillingen, men teknologien er fortsatt for dyr i stor skala. Nå mener forskere fra Newcastle University imidlertid at de har funnet opp en billig membran, som kan løse oppgaven mye billigere og like effektivt.

CO2-utslipp er den primære årsaken til klimaendringene og klodens temperaturstigning. Uansett hvordan man vrir og vender på det, må utslippet reduseres.

Men det handler ikke bare om å fly mindre, kjøre mindre bil eller spise mindre kjøtt. Et av de mer effektive verktøyene i den grønne omstillingen er såkalt CO2-fangst og lagring – på engelsk Carbon Capture and Storage eller bare CCS – der man filtrerer CO2 fra industriproduksjonens utslipp og lagrer den i bakken som gass eller væske.

Se hvordan CO2-lagring virker her:

Teknologien blir mer og mer relevant fordi utslippene fra forbruk, transport og produksjon fortsatt stiger. Selv med framskritt for elektriske kjøretøyer og fornybar energi er verden fortsatt først og fremst drevet av fossile drivstoff.

Sølv gror av seg selv

Utfordringen er at de nødvendige anleggene krever dyre investeringer fra industriprodusentene.

Men nå har forskere fra Newcastle University utviklet et nytt materiale som kan senke prisen på CO2-fangsten markant.

Forskerne har utviklet en membran som fungerer som en type kaffefilter som lar harmløse gasser – som for eksempel nitrogen – passere ut i atmosfæren, mens CO2 fanges opp.

Membranen har en høy gjennomtrengbarhet for CO2, som lettere kan bevege seg i membranen enn andre stoffer.

Slike membraner har tidligere vært kjent, men de har vært 100 prosent sølvbasert – og det er dyrt. Derfor bestemte forskerne seg for å konstruere membranen i aluminiumoksid samlet i små rør og kuler. Deretter tilsatte de en mindre mengde sølv til strukturen og utsatte den for oksygen og CO2, noe som tvang sølvet til å vokse i membranen.

Membranen er på den måten selvdannende og kan produseres på stedet der den skal brukes, samtidig med at den tas i bruk.

Samtidig reduserer prosessen behovet for sølv, noe som senker prisen på membranen.