Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Metan fanget i bobler i permafrosten

Hva er metan?

Stadig mer metan bobler opp til overflaten, i takt med at permafrosten på havbunnen smelter. Den kraftige drivhusgassen er farligere enn CO2, og nå forsøker forskere å avverge en klimakatastrofe.

Shutterstock

Hva er metan?

Dypt under det iskalde vannet i Arktis ligger en tikkende bombe. I havbunnens frosne lag av sedimenter er store depoter av den farlige drivhusgassen metan begravet.

Metan har formelen CH4 og er en veldig kraftig drivhusgass. Sammenlignet med CO2 er den opptil 84 ganger bedre til å absorbere varme.

Forskere har i årevis advart om at permafrosten på bunnen av Nordishavet risikerer å tine opp og utløse metangasser, som vil strømme opp gjennom havet og til slutt stige opp i atmosfæren, der de forsterker drivhuseffekten betydelig.

Nå ser det ut til at bomben allerede har begynt å gå av.

Metanbobler under isen

Global oppvarming og varme havstrømmer frigir store mengder metangass fra bakken. Resultatet er tusenvis av metanbobler under isen.

© Shutterstock

Høsten 2020 observerte en internasjonal forskergruppe utsiving av metan på 350 meters dybde ved Laptevhavet, som ligger ved kysten av Sibir og er en del av Nordishavet.

På 300 meters dyp var konsentrasjonen av drivhusgassen 400 ganger høyere enn normalen.

Forskerne mener at utsiving av metangasser har blitt utløst av stigende temperaturer i havstrømmene fra Atlanterhavet til Nordishavet.

Til den britiske avisen The Guardian uttaler Igor Semiletov, leder for teamet som står bak funnet, at utslippet i Nordishavet er mye større enn tidligere funn.

«Dette er et nytt kapittel i historien om den globale oppvarmingen. Det kan få alvorlige konsekvenser for klimaet, men det krever mer forskning før vi vet det med sikkerhet», sier Semiletov.

Metan og CO2
© Shutterstock

Forskjeller på metan og CO2

Metan er en potent drivhusgass som er bedre til å holde på varmen enn CO2.

Gassen er imidlertid også en såkalt kortlivet klimagass med en halveringstid i atmosfæren på 10–12 år.

Det innebærer at metan bare gjør halvparten så mye skade etter nesten et tiår i atmosfæren.

Etter 500 år vil metangassen stort sett være forsvunnet, og det samme vil den oppvarmende virkningen.

Til sammenligning har CO2 en halveringstid på om lag 35 000 år i atmosfæren, men den er ikke like skadelig som metan de første 10–12 årene.

Hvordan påvirker metan klimaet?

Det er imidlertid ikke bare på havbunnen i Nordishavet at katastrofen ulmer. Under permafrosten i Canada og Sibir ligger store depoter av metan, som frigis i takt med at de globale temperaturene stiger.

Dessuten viser dansk forskning fra 2018 at isbreer på Grønland også frigir store mengder til atmosfæren.

Ifølge USAs geologiske institutt utgjør en destabilisering av metan i Arktisk et av de fire alvorligste scenariene som kan utløse plutselige klimaendringer.

Og utslippene er allerede et problem.

Ifølge en rapport utgitt i tidsskriftet Nature i 2020 har andelen av metan i atmosfæren steget med 150 prosent de siste 30 årene.

FNs klimapanel mener at metan i dag er skyld i nesten 20 prosent av den menneskeskapte globale oppvarmingen, mens CO2 står for om lag 75 prosent.

Slik forsterker metan drivhuseffekten

Varme havstrømmer smelter permafrosten opp i bunnen av Nordishavet og slipper ut store mengder metan. Metangassen stiger opp til overflaten som luftbobler og forsterker drivhuseffekten i atmosfæren.

Hvor kommer metan fra?

Metan er en drivhusgass som hovedsakelig er menneskeskapt.

60 prosent av metanet i atmosfæren stammer fra menneskelig aktivitet, særlig i landbruket, mens 40 prosent først og fremst blir utløst av våtområder i naturen som for eksempel sumper.

I alt slippes det ut omkring 570 millioner tonn metan i atmosfæren hvert år.

De største utslippene stammer fra kuer og andre drøvtyggende dyr.

Dyrenes avanserte fordøyelsessystem bryter ned mikrober i de plantefibrene de spiser, og nedbrytningen setter gang i en gjæringsprosess der det blant annet dannes metan.

Når kua raper eller fiser, skiller den ut metan til atmosfæren. En melkeku slipper i gjennomsnitt ut 500 liter metangass om dagen.

Utvinning av olje og gass bidrar også til utslippene av metan i atmosfæren.

I en studie fra 2020 avslører forskere fra det amerikanske Rochester University at olje- og gassindustrien siden 1870-tallet har sluppet ut mellom 25 og 40 prosent mer metan enn man tidligere har trodd.

Resultatet bygger på analyser av iskjerner boret ut på Grønland, som inneholder informasjon om fortidens klima – inkludert mengden av metangass i atmosfæren, som er fanget i små luftbobler i isen.

Ku i fjøs
© Shutterstock

Hva slipper ut mest metan?

Studien The Global Methane Budget viser en stigning i metanutslippene fra 2000 til 2017. Her er tallene for metanutslipp på global plan i 2017, som er siste år for opptellingen:

  1. Landbruk og søppel – 240 millioner tonn
  2. Våtområder (sumper og lignende) – 200 millioner tonn
  3. Bruk og produksjon av fossilt drivstoff (kull, gass, olje) – 131 millioner tonn
  4. Andre naturlige utslipp (permafrost, hav, ville dyr og lignende) – 50 millioner tonn
  5. Brenning av biomasse og biobrensel – 36 millioner tonn

Mennesker slipper og ut metan – men det er veldig lite. Et menneske slipper ut om lag 0,12 kilo metan i året, mens en ku slipper ut 1000 ganger så mye. En milliard kuer slipper ut altså hvert år 130 ganger mer metan enn klodens 7,7 milliarder mennesker.

Hvordan kan vi fjerne metan fra atmosfæren?

Kampen for å bremse utslippene av metan og desarmere den tikkende bomben under klimaet vårt er heldigvis allerede i full gang.

Forskere fra hele verden arbeider for eksempel for å utvikle nytt fôr til kuene, noe som vil begrense utslippene av drivhusgassen.

Produksjonen av metan i vommen på kuene kan for eksempel reduseres med opptil ti prosent ved tilsetning av fett i fôret, viser forskning.

Ku spiser fôr

Forskere mener at en endring i fôret kan kutte utslippene av metan fra kyr. Det forskes blant annet på å legge til fett og tang.

© Shutterstock

Andre undersøker om det er mulig å fange inn metan i luften og gjøre gassen om til CO2, som er mindre kraftig.

I en studie fra 2019 argumenterer forskere for å sette en rekke opp vifter som suger til seg luft og konverterer metan til CO2 gjennom en katalysator laget av metall, for eksempel zeolitt.

Ved å forvandle metan til CO2 vil løsningen kunne redusere den globale oppvarmingen med en sjettedel, er påstanden.

Satellitter skal redusere metanutslipp

I februar 2018 forulykket en liten boreplattform i Ohio i USA. Ulykken fikk ikke mye oppmerksomhet i media, kanskje særlig fordi oljeselskapet bak, ExxonMobil, var raskt til å dysse ned hele saken.

Det endret seg da nederlandske forskere året etter gransket overvåking av metangasser fra en satellitt.

I en studie fra 2019 forteller forskerne at lekkasjen fra gassboringen i Ohio slapp ut 120 tonn ut metan i timen i 20 dager.

Det vil si at det på få timer ble sluppet ut mer metan enn flere nasjoner gjør på et år. Utslippet var det største i USAs historie.

Ingen vet med sikkerhet hvor mange «skjulte» lekkasjer av metan som faktisk finner sted fra industri og produksjon av fossilt drivstoff, eller hvor stort bidraget er i forhold til den samlede andelen som pumpes ut i atmosfæren hvert år.

Men det kan satellitter være med på å tegne et mye klarere bilde av. Og det trenger ikke bare å dreie seg om store lekkasjer som den i Ohio.

I begynnelsen av 2020 brukte den kanadiske bedriften GHGSat en satellitt til å dokumentere den minste lekkasjen av metan som noensinne er målt fra verdensrommet. Lekkasjen fant sted i den kanadiske provinsen Alberta.

Video: Se GHGSats satellitt bli sendt av sted med ESA-rakett

Firmaet har senere sendt av sted enda en satellitt og forventer å ha ytterligere åtte klare til å dokumentere utslipp før 2022.

GHGSat har dessuten lansert et interaktivt kart som viser utslippene av metan på verdensplan.

Kartet er basert på målinger foretatt av egne aktive satellitter. Du kan se kartet her.

Det kanadiske firmaet får imidlertid snart konkurranse. Det amerikanske firmaet Bluefield Technologies planlegger å sende opp en rekke satellitter i 2023 med enda skarpere oppløsning i bildene.

Dessuten arbeider den amerikanske organisasjonen Environmental Defense Fund for å lansere sin egen satellitt, MethaneSAT, innen de neste par årene. MethaneSAT kan fange opp små metanutslipp over enorme avstander.

Les også:

Vinduer og træer
Klimaendringer

Gjennomsiktig treverk er bedre for klimaet enn glassvinduer

3 minutter
Klimaendringer

Trålfiske pløyer opp CO2 fra havbunnen

4 minutter
Klimaendringer

Nordens regnskog frøs til is

9 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul