Bildet er en visualisering av romboble-prosjektet og er ikke korrekt for avstanden mellom jorden, boblene og solen.

Hvis alt annet slår feil: En gigantisk parasoll skal skjerme mot solens varme

Et forskningsprosjekt fra et av verdens mest anerkjente tekniske universiteter har undersøkt hvordan vi kan blåse opp et skjold av bobler i verdensrommet for å skjerme for solstråler og dermed kjøle ned jorden.

Et forskningsprosjekt fra et av verdens mest anerkjente tekniske universiteter har undersøkt hvordan vi kan blåse opp et skjold av bobler i verdensrommet for å skjerme for solstråler og dermed kjøle ned jorden.

Massachusetts Institute of Technology

Hva skal vi gjøre med den globale oppvarmingen hvis vi ikke klarer å kutte i utslippene av drivhusgasser?

En løsning kan være en oppblåsbar parasoll av bobler, på størrelse med Brasil, produsert og installert i verdensrommet. 2,5 millioner kilometer fra jorden.

På tegnebrettet framstår ideen – som har blitt utviklet på anerkjente Massachusetts Institute of Technology (MIT) – som noe fra et James Bond-plott.

Men konklusjonen – at det faktisk kan være en mulig løsning for å dempe den globale oppvarmingen – tar utgangspunkt i virkelighetens verden.

“Rumbobler”-projektet er et samarbejde mellem forskere indenfor en bred vifte af videnskabens felter. Blandt andet fysik, robotteknologi, aeronautik, klima og miljø.

«Rombobler»-prosjektet er et samarbeid mellom forskere innen en lang rekke vitenskapens felter, blant annet fysikk, robotteknologi, aeronautikk, klima og miljø.

© Massachusetts Institute of Technology

Boblene kan ligge stabilt innen rekkevidde

Forskerne fra MIT har regnet ut at det ville være fordelaktig å «slå opp parasollen» 2,5 millioner kilometer unna – mellom solen og det såkalte lagrange-punktet (L1) mellom solen og jorden.

Lagrange-punkter befinner seg mellom to store himmellegemer i verdensrommet der et langt mindre objekt kan ligge stabilt, uten at tyngdekraft og sentripetalkraft trekker det unna posisjonen.

Men på grunn av parasollens store overflateareal og lave masse kan trykket fra solens stråling skyve det unna L1, med mindre det ligger 1 million kilometer – eller det MIT-forskerne kaller «litt» – nærmere solen.

Men selv om det kan høres merkelig ut å sende boblene helt ut i verdensrommet, er planen logisk nok.

Fra den avstanden trenger vi nemlig færre bobler for å oppnå en skjerming på 1,8 prosent av solens stråling, noe som kunne nullstille den menneskeskapte globale oppvarmingen ifølge forskerne.

I tillegg vil det visstnok gi oss en høy grad av kontroll over prosjektet selv om det settes opp langt ute i verdensrommet.

MIT arbeider fortsatt med de videre studiene som til syvende og sist vil bestemme skjebnen for «rombobler»-prosjektet.

MIT arbeider fortsatt med de videre studiene som til syvende og sist vil bestemme skjebnen for «rombobler»-prosjektet.

© Massachusetts Institute of Technology

Boblene kan sprenges hvis det oppstår uforutsette problemer

Forslaget fra MIT er ikke det første til å undersøke om såkalt 'solar geoengineering' kan bøte på den globale oppvarmingen.

Solar geoengineering skal undersøke muligheten for å omskape den fysiske verden for å påvirke solens påvirkning på jorden.

Tidligere ideer i den kategorien har blant annet tatt utgangspunkt i å skjerme solstrålingen ved å endre på jordens atmosfære – for eksempel ved hjelp av aerosoler som også kan reflektere lys og varme vekk fra jorden.

Men tanken om å endre vår egen atmosfære enda mer enn vi allerede har gjort, for å hindre global oppvarming, har ikke blitt godt mottatt.

En slik endring kan være vanskelig – kanskje umulig - å kontrollere.

Romboble-prosjektet blir derimot enkelt å kontrolleres, skriver MIT.

Fakta: Hvordan skal det være mulig?

MIT skriver i en pressemelding at detaljene i planen ikke er absolutt fastlagte fordi de ikke har klart å undersøke dem fullt ut. Men så langt er planen at:

  • Boblene skal produseres av et tynt lag film av et materiale som er så sterkt at det kan holde boblens struktur, men så svakt at man kan sprenge boblen ved å endre overflatespenningen uten problemer – for eksempel silikon.
  • Materialet skal sendes til en stasjon ute i verdensrommet som kan produsere filmen til boblene, for eksempel ved hjelp av en såkalt railgun, som med elektromagnetisk kraft ville slynge råvarene ut i verdensrommet.
  • Boblene blir blåst opp og kjølt ned til minus 50 grader slik at de ikke sprekker når de blir satt ut til flåten i det kalde vakuumet i verdensrommet.
  • Forskerne anslår at bobleskjoldets overflateareal vil være omtrent slike stort som Brasil.
  • Etter hvert som boblene sprekker av naturlige årsaker – for eksempel på grunn av en meteoritt eller en kraftig solstorm – vil nye bobler bli produsert og plassert i parasollen.

Ved å sprenge boblene ville man kunne stanse påvirkningene på jorden i en fart hvis det skulle vise seg å være nødvendig.

Og det er noe av det mest fordelaktige ved ideen, mener Christoffer Karoff, som forsker på astronomi og geovitenskap ved Aarhus Universitet.

«I forhold til andre eksempler på solar geoengineering gir dette prosjektet en høy grad av kontroll»,

«Og hvis vi skal klare å gjøre noe med den globale oppvarmingen, må vi plukke alle de lavthengende fruktene vi kan finne. Vi må selvfølgelig slutte å bruke fossilt drivstoff som forurenser og forgifter, og generelt kutte utslippene av drivhusgasser, men det er absolutt verdt å se nærmere på slike ideer», uttaler han til Illustrert Vitenskap.

Tilbake til gode, gamle dager – i teorien

Christoffer Karoff, som blant annet har forsket på hvordan svingninger i solens aktivitet påvirker mengden stråling, bekrefter at en skjerming på 1,8 prosent av strålingen ville føre til merkbare temperaturforandringer.

«Ved å se på målinger som viser graden av solstråling over de siste 50 årene, har vi regnet oss fram til at det i løpet av de siste 400 årene har vært en svingning på mellom 0,1 og 0,8 prosent stråling. I samme periode har vi opplevd en temperaturstigning på 1–2 grader. Slik at det er ingen tvil om at en reduksjon av solstråling på 1,8 prosent vil ha stor påvirkning på temperaturen», uttaler Karoff.

Ifølge Karoff ville man i utgangspunktet kunne anta at det været vi opplevde for 50 år siden, ville vende tilbake hvis temperaturen falt til nivået for 50 år siden.

«Men en slik skjerming ville påvirke noen regioner mer merkbart enn andre. Skjermingen ville ramme bestemte områder med ulike utfall. Det kunne for eksempel skape flere stormer ett sted, men mer mildt vær andre steder. Vi ser også store regionale forskjeller på de globale temperaturstigningene nå som spesielt polene blir varmet opp.»

Ifølge Karoff kan en del av temperaturstigningene forklares ut fra svingninger i solstråling, men de siste 10 års forskning viser at utslipp av drivhusgasser er den dominerende kraften i de globale temperaturstigningene.