Tanken om å redusere stråling fra solen som en motvekt til den menneskeskapte globale oppvarmingen oppsto allerede på 1970-tallet. Slike tekniske løsninger som påvirker klimasystemet aktivt, kalles i dag geoengineering.
Det er flere forslag til rombasert geoengineering. Det enkleste er speil som reflekterer sollyset før det når atmosfæren. Den løsningen skaper imidlertid tydelige skygger på jordoverflaten. Derfor foreslår andre en linse 1 500 000 kilometer ute i verdensrommet. Linsen skal bryte lyset litt slik at det dempes med for eksempel en prosent over hele kloden.
Rombasert geoengineering er imidlertid neppe økonomisk forsvarlig sammenlignet med mer jordnære løsninger.
Det er i hvert fall konklusjonen fra Royal Society, det britiske Vitenskapsakademiet, som i 2015 gjennomførte beregninger av kostnadene.
Russland forsterket strålingen
Russland er den hittil eneste nasjonen som har eksperimentert med ideen ved å sende opp solspeilet Znamya-2 i oktober 1992. Det 20 meter store seilet foldet seg ut og reflekterte sollys som planlagt.
Russland sendte i 1992 ut et speil i verdensrommet for å reflektere sollys mot byer langt mot nord i vinterhalvåret.
Speilet var imidlertid vinklet slik at det sendte lyset ned på jordoverflaten og skapte et lysende punkt med styrke som fullmånen.
Russernes plan var nemlig ikke å begrense strålingen, men å lyse opp de russiske byene nær polarsirkelen i vintermånedene. Planene ble imidlertid skrinlagt da en større versjon, Znamya-2.5, gikk tapt i 1999.
Generelt er svakheten ved ideen om parasoller i verdensrommet at det bare kan bidra til å senke temperaturen på jorden – og ikke løse de andre problemene våre CO2-utslipp skaper, for eksempel forsuring av havene.
