Drivhuseffekt

Hva er drivhuseffekten?

Drivhuseffekten er en forutsetning for livet på jorden. Men hvordan oppstår drivhuseffekten? Og hvordan har vi mennesker påvirket drivhuseffekten? Les om fenomenet her.

Drivhuseffekten er en forutsetning for livet på jorden. Men hvordan oppstår drivhuseffekten? Og hvordan har vi mennesker påvirket drivhuseffekten? Les om fenomenet her.

Shutterstock

Drivhuseffekten er et begrep som ofte blir i forbindelse med klimaendringer og global oppvarming

Men hva er egentlig drivhuseffekten? Hva er forskjellen på den naturlige og den menneskeskapte drivhuseffekten? Og hvilke konsekvenser kan økte CO2-utslipp ha for drivhuseffekten og klimaet?

Få enda mer kunnskap om et av jordens viktigste fenomener i artikkelen her.

FAQ om drivhuseffekten

Hva er drivhuseffekten?

Drivhuseffekt er betegnelsen for atmosfærens evne til å holde igjen på varmestråling fra jordens overflate. Den isolerende effekten innebærer at jordens temperatur er høyere enn den ville vært ellers.

Drivhuseffekten virker ved at ulike gasser, drivhusgasser, absorberer infrarød stråling fra jorden i atmosfæren og sender det tilbake mot jorden.

Hvordan oppstår drivhuseffekten?

Drivhuseffekten oppstår når solens stråler gir energi til jorden. Omkring 30 prosent av sollyset reflekteres tilbake til verdensrommet fra jordens overflate og skyene, imens resten av energien absorberes av jorden, som varmes opp.

Den oppvarmede jorden utstråler varmeenergi i form av infrarød stråling. En liten del av strålingen går rett ut i verdensrommet, mens resten av strålingen fanges inn av drivhusgassene og skyene i atmosfæren. Her sendes strålingen ned mot jordoverflaten igjen, slik at jorda og atmosfæren varmes opp enda mer.

Forklaring av drivhuseffekten

Drivhuseffekten er atmosfærens evne til å holde på stråling av energi fra jordens overflate. Den isolerende effekten gjør at jordens temperatur er høyere enn den eller ville vært.

© Shutterstock

For å forstå det litt bedre kan du prøve å forestille deg et drivhus der solstråler kommer fritt inn gjennom glasset i drivhuset ned til jorden og plantene. De varmes opp av solstrålene og gir deretter fra seg varme som ikke slipper ut gjennom glasset i drivhuset – og derfor blir det veldig varmt der inne. Det er ut fra denne tanken at betegnelsen «drivhuseffekten» har oppstått.

Men betegnelsen er i denne sammenhengen litt misvisende. I et drivhus skyldes de høye temperaturene nemlig at glasstaket og veggene lar solstråler slippe igjennom, men at de ikke gir mulighet for ventilasjon i drivhuset. Mens atmosfærens drivhuseffekt oppstår på grunn av drivhusgassenes evne til å absorbere stråling.

VIDEO: Se forklaringen av drivhuseffekten her

Når ble drivhuseffekten oppdaget?

Drivhuseffekten ble oppdaget allerede i 1824 av den franske vitenskapsmannen Jean-Baptiste Joseph Fourier.

I 1864 beviste den irske fysikeren John Tyndall at drivhuseffekten først og fremst skyldes vanndamp og karbondioksid.

Neste skritt mot moderne klimavitenskap kom i 1896, da kjemikeren Svante Arrhenius målte hvor mye infrarød varmestråling vanndamp og karbondioksid kunne ta opp og gi fra seg.

Han beregnet også hvor mye temperaturen på jorda ville endre seg ved ulike konsentrasjoner av karbondioksid, og i 1904 ble han den første som forutså menneskeskapte klimaendringer.

Jordens atmosfære og drivhuseffekten

I 1824 innså franskmannen Jean-Baptiste Joseph Fourier at jordens atmosfære holder på varmen fra solen.

© Shutterstock

Hva er den naturlige drivhuseffekten?

Den naturlige drivhuseffekten er med på å sikre en temperatur som er nødvendig for at det kan være liv på kloden.

Drivhuseffekten sikrer en global gjennomsnittstemperatur på 14 °C på jorden, og er dermed også en nødvendighet for at jorden er beboelig. Uten drivhuseffekten ville jordens overflate ha en temperatur på -19°C. Solens stråler og varme alene er altså ikke nok til å gjøre jorden beboelig.

Jorden er nesten i termodynamisk likevekt, noe som vil si at mengden av energi som jorden mottar fra solen, er omtrent like stor som den mengden energien jorden sender ut.

Det er den menneskelige påvirkningen og utslippet av drivhusgasser som setter dette systemet ut av balanse.

Er økt drivhuseffekt vår egen skyld?

Den menneskeskapte drivhuseffekten er en ubalanse i den naturlige drivhuseffekten, og ubalansen oppstår på grunn av de menneskeskapte utslippene av drivhusgasser.

I 2021 kom FNs klimapanel, IPCC med sin foreløpige sjette rapport om klimaets tilstand.

Klimarapporten, som går under navnet AR6, er en av de så langt største og mest omfattende klimarapportene. Mer enn 700 forskere fra hele verden har bidratt til.

Og konklusjonene fra rapporten er klar: Mengden CO2 i atmosfæren er den høyeste på to millioner år, temperaturstigningene er menneskeskapte, og de får vidtrekkende konsekvenser for klimaet.

Ifølge rapporten har jordens gjennomsnittstemperatur steget med 1,09 grader siden 1850, og utslippene av CO2 og metan står for hele 1,07 grader.

Isen smelter på polene som en konsekvens av drivhuseffekten

Isen smelter og havene stiger. Konsekvensene av temperaturstigningene og klimaendringerne er mange og alvorlige.

© Shutterstock

Uansett om vi øyeblikkelig stanset utslippene av CO2, så konkluderer klimarapporten med at temperaturstigningen vil fortsette fram til midten av dette århundret. Vi vil oppleve klimaendringer, men med en viss forsinkelse.

Den omfattende rapporten fra FNs klimapanel slår dessuten fast at menneskets aktiviteter og utslipp av drivhusgasser utvilsomt har spilt en rolle i den globale oppvarmingen.

I tidligere rapporter har konklusjonen vært at hvis vi fortsetter utslippene av samme mengde drivhusgasser, så vil temperaturen på jorden stige med mellom 1,5 og 4,5 grader i 2100. Nå varsler prognosen en temperaturstigning på 2,1 til 3,5 grader.

Hva den økte drivhuseffekt og temperaturstigningene vil ha av konsekvenser for framtidens klima, kan du lese om lenger nede i artikkelen.

Hva er drivhusgasser?

Drivhusgasser er gasser som finnes i atmosfæren, og som bidrar til drivhuseffekten. Det er gasser som absorberer varmeenergi i form av infrarød stråling som blir sendt ut fra jordens overflate, og som sender varmen tilbake mot jorden.

Hvis mengden drivhusgasser stiger i atmosfæren, kan det skape økt drivhuseffekt og temperaturstigninger på jorden.

Hvor kommer drivhusgassene fra?

Drivhusgassene finnes naturlig i atmosfæren, og de er nødvendige for at det skal være liv på jorden. Men en stor mengde drivhusgasser stammer fra de menneskelige utslippene.

CO2, karbondioksid, er en av de viktigste drivhusgassene. CO2 dannes naturlig, blant annet når vi puster, men har i stigende grad også blitt dannet ved forbrenning av fossilt drivstoff.

I 2020 hadde CO2-konsentrasjonen i atmosfæren steget med 48 prosent siden 1750, altså før den industrielle produksjonen begynte.

De viktigste drivhusgassene i atmosfæren er

  • vanndamp (H20) og karbondioksid (CO2) – stammer blant annet fra forbrenning av fossilt drivstoff
  • metan (CH4) – stammer blant annet fra rismarker og drøvtyggere
  • lystgass (N2O) – stammer fra bakterier i jord og i sjø- og havbunn
  • ozon (O3) – dannes ved solstråling
  • KFK-gasser – ble tidligere brukt som kjølemedium i kjøleskap og som drivmiddel i sprayflasker. I dag er det forbudt å bruke KFK-gasser, siden det har en skadelig virkning på ozonlaget
Forbrenning av fossilt drivstoff danner CO2 i atmosfæren

Det er særlig forbrenningen av fossilt drivstoff som er skyld i stigningen av CO2. Og ifølge FNs klimarapport fra 2021 er atmosfærens konsentrasjon av CO2 den høyeste på to millioner år.

© Shutterstock

Hvordan påvirker CO2-utslipp drivhuseffekten?

Enten den stigende CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er menneskeskapt eller ikke, så er det skapt ubalanse i systemet.

Jorden mottar om lag 0,3 prosent mer energi fra solen og drivhuseffekten enn det den avgir. Dette er det vi betegner som den globale oppvarmingen.

Det er først og fremst brenning av fossile drivstoff og skoger som er skyld i CO2-utslippene. Når temperaturen stiger i atmosfæren, inneholder atmosfæren også mer vanndamp, noe som gir en økt drivhuseffekt.

Dermed får en varmere atmosfære en selvforsterkende effekt på temperaturutviklingen.

Hva betyr økt drivhuseffekt for framtidens klima?

Økningen av drivhusgasser i atmosfæren gjør at temperaturen stiger, og at klimaet endres. Det har konsekvenser for planeten vår.

I mange år har forskere forsøkt å finne ut hvordan utslippene vil påvirke framtidens klima.

Men den siste klimarapporten fra FNs klimapanel konkluderer med at klimaendringene allerede er her.

Det er svært sterke beviser for at de ekstreme værfenomenene vi opplever allerede nå, kan kobles til klimaendringene.

Det gjelder blant annet den voldsomme nedbøren og oversvømmelsen som vi så i Tyskland og Belgia i juli 2021. Tørke og ekstreme skogbranner som vi har vært vitne til de siste årene, skyldes at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget.

Ahr-elven oversvømmer byen Insul
  1. juli 2021 gikk elven Ahr over sine bredder og oversvømte landsbyen Insul i Rheinland-Pfalz i Tyskland.
© Shutterstock

Det er ikke fordi vi hadde vært uten værfenomenene hvis klimaendringene ikke hadde vært her, men klimaendringene betyr at de ekstreme værfenomenene vil komme oftere og mer voldsomt.

Uansett hva vi gjør eller ikke gjør for å stanse utslippene av drivhusgasser, så anslår rapporten dessuten at temperaturen på bakken vil stige fram til midten av dette århundret. Man regner med at temperaturen vil stige med 1,5 grader det neste tiåret, og at den kan stige med 2 grader hvis ikke det blir handlet drastisk.

Her er noen av de viktigste poengene fra rapporten om framtidens klima:

  • Ekstremvær vil oppstå oftere og bli mer ekstremt.
  • Isen smelter. Akkurat nå er arealet av is på Grønland og i det vestlige Antarktis mindre enn noen gang, og isbreer smelter 31 prosent raskere enn for 15 år siden.
  • Havet vil stige – og den forandringen vil det ta flere hundre år å gjøre om.

Hva vil en økt drivhuseffekt bety for Norge?

Den økte mengden drivhusgasser i atmosfæren vil skape en økt drivhuseffekt som vil medføre temperaturstigninger og klimaendringer på hele kloden.

Klimaendringene vil påvirke områder på jorden i større eller mindre grad, men de høyere temperaturene og det mer ekstreme været vil også påvirke Skandinavia.

Kilder: IPCC Sixth Assessment Report, EU-kommisjonen, BioScience (Volume 71, Issue 9, September 2021), Lex.dk, CNN.