drivhuseffekten

Hva er drivhuseffekten og hvordan oppstår den?

Hva er drivhuseffekten? Og hvordan påvirker drivhuseffekten den globale oppvarmingen og klimaendringene? Les om fenomenet vi i stor grad kan påvirke, men som jordens klima og liv også er avhengig av.

Shutterstock

Drivhuseffekten er et begrep som ofte blir i forbindelse med klimaendringer og global oppvarming.

Men hva er drivhuseffekten og hvordan oppstår den? I denne artikkelen kan du lese om fenomenet som jordens klima blir påvirket av.

Hva er drivhuseffekten?

Drivhuseffekt er betegnelsen for atmosfærens evne til å holde igjen på varmestråling fra jordens overflate. Den isolerende effekten innebærer at jordens temperatur er høyere enn den ville vært ellers.

På alle planeter med en atmosfære finnes drivhuseffekten i større eller mindre grad. Det skyldes forekomsten av gasser og partikler. Det er spesiell drivhusgasser, som vanndamp, CO2 og metan, skyer samt aerosoler i de nederste 15–20 kilometerne av atmosfæren som er med på å skape drivhuseffekten.

Drivhuseffekten sikrer en global gjennomsnittstemperatur på 14 °C på jorden, og er dermed også en nødvendighet for at jorden er beboelig.

Uten drivhuseffekten ville jordens overflate ha en temperatur på -19°C. Solens stråler og varme alene er altså ikke nok til å gjøre jorden beboelig.

Drivhuseffekten forklaring

Drivhuseffekten er atmosfærens evne til at holde igen på stråling af energi fra Jordens overflade. Den isolerende effekt er skyld i, at Jordens temperatur er højere end den ville være uden.

Hvordan oppstår drivhuseffekten?

Drivhuseffekten oppstår når solens stråler gir energi til jorden. Omkring 30 prosent av sollyset reflekteres tilbake til verdensrommet fra jordens overflate og skyene, imens resten av energien absorberes av jorden, som varmes opp.

Den oppvarmede jorden utstråler varmeenergi i form av infrarød stråling. En liten del av strålingen går rett ut i verdensrommet, mens resten av strålingen fanges inn av drivhusgassene og skyene i atmosfæren. Her sendes strålingen ned mot jordoverflaten igjen, slik at jorda og atmosfæren varmes opp enda mer.

Jorden er nesten i termodynamisk likevekt, noe som vil si at mengden av energi som jorden mottar fra solen, er omtrent like stor som den mengden energien jorden sender ut.

Det er den menneskelige påvirkningen og utslippet av drivhusgasser som setter dette systemet ut av balanse.

Når ble drivhuseffekten oppdaget?

Drivhuseffekten ble oppdaget allerede i 1824 av den franske vitenskapsmannen Jean-Baptiste Joseph Fourier.

I 1864 beviste den irske fysikeren John Tyndall at drivhuseffekten først og fremst skyldes vanndamp og karbondioksid.

Neste skritt mot moderne klimavitenskap kom i 1896, da kjemikeren Svante Arrhenius målte hvor mye infrarød varmestråling vanndamp og karbondioksid kunne ta opp og gi fra seg.

Han beregnet også hvor mye temperaturen på jorda ville endre seg ved ulike konsentrasjoner av karbondioksid, og i 1904 ble han den første til å advare mot menneskeskapte klimaendringer.

Jordens atmosfære og drivhuseffekten

I 1824 innså franskmannen Jean-Baptiste Joseph Fourier at jordens atmosfære holder på varmen fra solen.

© Shutterstock

Er økt drivhuseffekt vår egen skyld?

I løpet av 2014 vil FNs klimapanel komplettere sin foreløpig femte rapport om klimaets tilstand. Analysen er basert på en gjennomgang av mer enn 9200 vitenskapelige artikler. Konklusjonen går ut på at Jorden har feber.

Målinger viser at Jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur har steget med 0,8 °C siden 1880. Sant nok har temperaturen stagnert de siste 15 årene, men isen smelter fortsatt, og havet stiger fremdeles.

At vi slipper ut stadig større mengder drivhusgasser som påvirker klimaet, er det heller ingen tvil om. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har økt med over 40 prosent siden 1750.

Ifølge FNs rapport er det 95 prosent sannsynlig at menneskets utslipp av CO2 er skyld i minst halve temperaturstigningen. Men verdens klimaforskere er langt fra enige om hvor stor effekt mennesket har på klimaendringene.

Ja-siden hevder at menneskets CO2-utslipp er en pådriver, og at vi ennå ikke har sett den fulle effekten av forurensningen, fordi klimasystemet reagerer så langsomt.

Nei-siden påstår at store klimaendringer er en naturlig ting som kan dokumenteres millioner av år tilbake i tiden – lenge før mennesket fikk betydning. Derfor er vår påvirkning beskjeden.

CO2 og drivhuseffekten

Spørsmålet er om drivhuseffekten og klimaendringene er menneskets skyld – eller om det er helt naturlig.

© Shutterstock

CO2 og drivhuseffekten

Enten den stigende CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er menneskeskapt eller ikke, så er det skapt ubalanse i systemet.

Jorden mottar om lag 0,3 prosent mer energi fra solen og drivhuseffekten enn det den avgir. Dette er det vi betegner som den globale oppvarmingen.

Det er først og fremst brenning av fossile drivstoff og skoger som er skyld i CO2-utslippene. Når temperaturen stiger i atmosfæren, inneholder atmosfæren også mer vanndamp, noe som gir en økt drivhuseffekt.

Dermed får en varmere atmosfære en selvforsterkende effekt på temperaturutviklingen.

Isen smelter på polene som en konsekvens av drivhuseffekten

Isen smelter og havene stiger. Konsekvensene av temperaturstigningene og klimaendringene er mange og alvorlige.

© Shutterstock

Konsekvenser av drivhuseffekten

Mer drivhusgasser i atmosfæren gjør at temperaturen stiger og klimaet endres. Det har konsekvenser for planeten vår.

Konsekvensene er store, men ulike alt etter området på jorden.

I noen områder er det tørke og mangel på vann, noe som medfører flere skogbranner og mindre avlinger.

I Arktis og på Grønland smelter isen, slik at vannstanden stiger. Dermed blir kystområder erodert og gjort ubeboelige. Andre områder sliter med ekstreme stormer og oversvømmelser.

Livet på jorda endrer seg på grunn av klimaendringene. Arter og økosystemer har problemer med å tilpasse seg de store endringene av klimaet. Noen dyr, planter eller bakterier vil dø – andre vil spre seg. Tropiske sykdommer vil spre seg til områder som tidligere var for kalde.

Det gjelder for eksempel kolera og malaria. Så det er nok av utfordringer å ta fatt i når den globale oppvarmingen tar til.

Les også:

Havet

Slik ble havene salte

1 minutt
Konsekvenser ved indlandisen smelter topbillede
Klimaendringer

Hva skjer hvis all is på jorden smelter?

2 minutter
sun global warming
Klimaendringer

Er økt drivhuseffekt vår egen skyld?

1 minutt

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!