Forskere justerer klodens klimafremtid

Klodens temperatur reagerer langsommere på stigende CO2-konsentrasjon enn hittil antatt, viser en ny stor studie: Den maksimale temperaturstigningen er lavere enn fryktet.

Klodens temperatur reagerer langsommere på stigende CO2-konsentrasjon enn hittil antatt, viser en ny stor studie: Den maksimale temperaturstigningen er lavere enn fryktet.

Shutterstock

Et av klimaendringenes mest sentrale vitenskapelige begreper er under debatt. Vitenskapsfolk arbeider hele tiden for å forstå hvor stor klodens såkalte «klimasensitivitet» er.

Klimasensitiviteten er en måte å beskrive atmosfærens følsomhet overfor stigende CO2. Jo høyere sensitiviteten er, desto mer stiger temperaturen per nye enhet CO2 i atmosfæren.

Nå har et team av 25 forskere fra hele kloden presentert en studie der de konkluderer at følsomheten faktisk er mindre enn antatt.

Maks temperaturstigning er mindre enn antatt

Når mengden av CO2 i atmosfæren stiger, stiger temperaturen også, fordi gassen «legger lokk på» varmen. Slik fungerer drivhuseffekten i grove trekk, men det er selvfølgelig ikke like enkelt.

For Arktis reflekterer sollys. Skyer kan både holde på varmen og holde den ute. Støv i atmosfæren gjør det samme. Skoger binder CO2 når de vokser, men de dør også når temperaturen stiger. Havene binder CO2, men ikke i det uendelige.

Et vell av faktorer spiller inn når man skal avgjøre hvor stor temperaturstigning en viss mengde CO2 fører til.

Hittil har man ment at klodens temperatur vil stige mellom 1,5 og 4,5 grader når mengden av CO2 i atmosfæren fordobles fra nivået før 1800-tallets industrialisering.

Den nye studien konkluderer at spennet er vesentlig mindre. En fordobling i mengden av CO2 fører ifølge forskerne til en temperaturstigning mellom 2,6 og 3,9 grader.

En god nyhet og en dårlig nyhet

På 1800-tallet lå atmosfærens innhold av CO2 omkring 280 ppm, det vil si 280 deler CO2 for hver 1 million deler luft. I juni 2020 lå tallet på 416 ppm, og ifølge flere prognoser kan vi nå 560 ppm – altså en fordobling – før 2050, hvis vi ikke tar radikale midler i bruk.

Tallene gjemmer både på en god nyhet og en dårlig nyhet.

Den gode nyheten er at det aller verste scenarioet ikke er like ille som fryktet. Selv om vi ikke klarer å unngå en fordobling av CO2, blir den verste temperaturstigningen sannsynligvis ikke over 3,9.

Den dårlige nyheten er at selv en temperaturstigning på 3,9 grader er katastrofal, og at det dessuten ser svart utenfor Paris-avtalens mål om å holde den globale temperaturstigningen på under 2 grader i forhold til førindustrielle nivåer.