Forskere fanger CO2 i slam fra diamantgruve

Hvert år produserer gruver og annen industri uhyre mengder mineralavfall som bare går til spille. Men nå har forskerne funnet en måte å bruke avfallet på, slik at det potensielt kan binde milliarder av tonn CO2 fra atmosfæren.

Hvert år produserer gruver og annen industri uhyre mengder mineralavfall som bare går til spille. Men nå har forskerne funnet en måte å bruke avfallet på, slik at det potensielt kan binde milliarder av tonn CO2 fra atmosfæren.

Greg Dipple / University of British Columbia

Et team av geologer fra University of British Columbia holder på med et interessant eksperiment i diamantgruven Gahcho Kué på den kanadiske tundraen.

Tidligere på året pumpet de en blandingsgass som minner om eksosen fra en dieselmotor – 10 prosent CO2 og 90 prosent nitrogen – inn en høy stabel av det våte og sandlignende mineralet som blir til overs fra gruvedriften.

Eksperimentet varte i 44 timer, og slammet skiftet langsomt farge fra grågrønn til rustfarget. Det skjedde fordi jerninnholdet i mineralet ble oksidert, mens magnesiuminnholdet bandt CO2 og dannet magnesiumkarbonat.

Diamantminen Gahcho Kué i Canada set fra luften

Diamantgruven Gahcho Kué ligger like sør for polarsirkelen i det øde og vidstrakte kanadiske området Northwest Territories. Gruven er et såkalt dagbrudd, altså at det graves store hull i bakken under åpen himmel.

© De Beers Group

Magnesiumkarbonatet viste seg å fungere som et slags lim som gjorde den våte mineralblandingen fast – på samme måte som sand som blir til sandstein.

Med andre ord: Ved å pumpe CO2-holdig gass inn i slammet kunne forskerne fange CO2 og binde den i en fast form, slik at den ikke slapp ut i atmosfæren og bidro til den globale oppvarmingen.

Det er en god nyhet – for finnes det utrolig store mengder gruveslam i verden.

Forskere pumper gas ind i stenmasse

Forskerne pumper en gass som ligner dieselos, inn i lange tuber med magnesiumholdig mineralslam. Blandingen reagerer og får steinmassen til å størkne – og dermed kapsles gassens CO2 inn.

© De Beers Group

Kan binde milliarder av tonn CO2

Hvert år produseres flere milliarder tonn mineralavfall fra gruvedrift, sementfabrikker, jern- og stålproduksjon og andre industri, mens nesten 100 milliarder tonn allerede ligger oppmagasinert.

Det anslås at den samlede mengden vil kunne binde opp mot 6 milliarder tonn CO2 i atmosfæren hvert eneste år, om lag en femtedel av verdens samlede utslipp. Det er et enormt potensial som kan hjelpe oss med å nå i mål med Paris-avtalen.

I avtalen forpliktet mesteparten av verdens nasjoner seg i 2015 til å holde den globale temperaturstigningen under 2 grader i 2100. Hvis det skal lykkes, er det ikke nok å kutte i CO2-utslippene.

Det blir også nødvendig å fange opp mot 10 milliarder tonn CO2 fra atmosfæren i året ved hjelpe av «negative utslippsteknologier» – for eksempel ved å plante skoger eller absorbere CO2 direkte fra industriens skorsteiner og pumpe den ned i undergrunnen.

Dessverre kan skoger brenne, og undergrunnsreserver kan lekke. Men karbonbaserte mineraler som magnesiumkarbonat er blant de mest stabile på jorden, så det er veldig vanskelig for CO2 å slippe ut når den først har blitt fanget.

Ta et kikk inn i forskernes laboratorium ved University of British Columbia: