Mange nordeuropeiske havner ut mot Atlanterhavet burde vært sperret av is om vinteren, og mange matplanter burde ikke kunne vokse på våre breddegrader.
Takket være Golfstrømmen blir de områdene langs Nord-Atlanterhavet imidlertid forsynt med temperert klima i form av varmt vann direkte fra Mexicogolfen.
Men den behagelige varmesirkulasjonen styrer mot en kollaps.
Gjennomsnittstemperaturene i det nordlige Europa kan i framtiden falle med ti grader både sommer og vinter ifølge en vitenskapelig artikkel utgitt i tidsskriftet Nature Climate Change av en klimaforsker fra det tyske Potsdam-instituttet.
Trusselen er størst i Nord-Europa, men hele kloden vil lide under konsekvensene hvis rapportens konklusjoner holder stikk.
Tross de dystre utsiktene er det – antagelig – fortsatt tid til å redde det livsviktige sirkulasjonssystemet.
150 års saltvannsdata sykemelder Golfstrømmen
Overalt i verdens hav er det et kretsløp av havstrømmer styrt av varme og saltinnhold.
Forskjellene skaper en lagdeling av havvann med ulike tettheter som skyver på og trekker i enorme vannmasser.
Havstrøm varmer Nord-Europa
Golfstrømmen er en varm overflatestrøm som går fra USAs østkyst og tvers over Atlanterhavet til Nord-Europa. Underveis fordamper vann fra overflaten og avgir varme, som blåser inn over Europa.
Fordampingen gjør etter hvert at strømmen blir så salt og tung at den rundt sørspissen av Grønland synker ned og blir til en kald bunnstrøm, som går sørover til Antarktis. Her blandes vannet med andre strømmer, og etter hvert stiger den opp til overflaten og varmen igjen.
1) Fra Mexicogolfen går den varme havstrømmen rundt Florida og krysser havet østover.
2) Golfstrømmens nordlige arm strømmer opp mot Norge. Underveis fordamper mye av det varme vannet. Fordampingen gir varme vinder inn over Nord-Europa. Vannet i strømmen blir gradvis mer salt i takt med fordampingen.
3) Ved Polhavet går strømmen sørover igjen. Omkring sørspissen av Grønland har vannet blitt så tungt av salt at det synker ned i dyphavet og danner en kald bunnstrøm.
4) Bunnstrømmen går sørover og ender helt nede ved Antarktis.
5) Etter en tid sørover stiger strømmen opp igjen og går mot nord. Vannet samler opp store mengder varme på veien forbi ekvator.
6) Det salte vannet som synker ned, fungerer som en pumpe som er med på å drive Golfstrømmen, særlig den nordatlantiske strømmen, som pumpen trekker nordover.
Men smeltevann fra Grønlandsisen gjør at det blir for mye ferskvann. Det lette ferskvannet hindrer at havvannet synker til bunns. Det kan svekke den nordatlantiske havstrømmen.
7) OSNAP-nettverket: I dette området måler et nytt nettverk av bøyer styrken i havstrømmen. Flere målinger viser at Golfstrømmen er svekket.
Så lenge de rette temperaturene og et stabilt saltvannsinnhold i det globale distribusjonssystemet bevares, er den såkalte termohaline sirkulasjonen selvdrivende.
Men uten den rette balansen stopper strømmen helt opp og kapsler inn den nordlige halvkulen i kulde.
I februar 2021 viste forskning at gjennomstrømningen i Golfstrømmen var langsommere enn den hadde vært de siste 1600 årene.
Nå tar en studie for seg det siste århundret og advarer om at sirkulasjonen har vært ustabil – og dermed viser tegn på kollaps.
Studien gjennomgår data om Atlanterhavet fra de siste 150 årene, blant annet fra jordlag og iskjerneprøver, og finstuderer saltinnhold og havnivå som forteller om havvannets temperatur.
Gjennomgangen viser at det naturlige pumpesystemet særlig de siste tjue årene har vært i ubalanse etter nesten et århundre med mer stabile forhold.
Ifølge studien tyder ustabiliteten på at Golfstrømmen er på nippet til å tippe fra det nåværende såkalte sterke stadiet til et svakt stadium, der tilførselen av temperert klima til Norden stopper.
Den svekkede strømmen skyldes ifølge studien først og fremst tilstrømmingen av store mengder smeltet ferskvann som fortynner saltvannet og skaper ubalanse.
Smeltet innlandsis er trolig med på å svekke den såkalte Grønlandspumpen, som driver Golfstrømmen ved at tungt, avkjølt saltvann synker ned ved landets sørspiss.
Når vannet blandes med smeltet ferskvann og blir mindre salt, synker det ganske enkelt ikke ned lenger.
Studien plasserer dermed Golfstrømmen på listen over de klimasystemene som potensielt står foran et uopprettelig vendepunkt med vidtrekkende konsekvenser.
Norden, Storbritannia og Nord-Amerika kan bli rammet av uvær, stigende hav, tilisede havner og frostskadde avlinger.
Men også monsunregnet, som er avgjørende for dyrkingen av matvarer til milliarder av mennesker, Amazonas-jungelen og isen i Antarktis, kan få en knekk.
Effekten vil ikke oppstå øyeblikkelig, men som en gradvis forverring over tiår.
Grønlandspumpen kan fortsatt reddes
De siste årene har sirkulasjonens kritiske tilstand flere ganger ført til overskrifter, men forskerne kan foreløpig ikke si når Golfstrømmen eventuelt kollapser.
Ifølge FNs klimapanel er det foreløpig usannsynlig at katastrofen inntreffer i dette århundret.
En studie anslår at Golfstrømmen i et moderat scenario vil fortsette i om lag tre århundrer fra 1990 – men at den stigende avsmeltingen fra innlandsisen er en veldig stor ukjent faktor.
I beste fall kan Golfstrømmen fortsatt reddes hvis en omfattende, verdensomspennende innsats klarer å redusere utslippene av drivhusgasser – først og fremst CO2, metan og lystgass – som driver de stigende temperaturene på kloden.
I Mexicogolfen og utenfor USAs østkyst er strømmen synlig på satellittbilder.
Strømmen har kollapset flere ganger i historien
Siden årtusenskiftet har klimaforskere ført en heftig debatt om endringene i Golfstrømmen. Er de menneskeskapte, eller skyldes de naturlige variasjoner?
Hvis svekkelsen er naturlig, vil Golfstrømmen i løpet av noen tiår gjenvinne sin normale styrke. Men er den en direkte konsekvens av smeltevannet og av global oppvarming, er det en risiko for at den varme havstrømmen svekkes ytterligere i takt med at Grønlandsisen smelter.
Generelt har strømmene i Atlanterhavet vært stabile siden avslutningen av siste istid for 11 700 år siden. Men det har vært ett markant unntak. Forskerne har funnet ut at ferskvann har svekket Golfstrømmen en gang tidligere.
For 8200 år siden hopet det seg opp enorme mengder smeltevann fra istiden i to gigantiske sjøer på det nordamerikanske fastlandet. En dag brast en demning, og smeltevannet strømmet ut i det nordlige Atlanterhavet.
Den voldsomme tilførselen av ferskvann svekket Grønlandspumpen, og begivenheten skapte et temperaturfall på mellom en og fem grader. På Grønland falt temperaturen med 3,3 grader på to tiår, og kulden varte i 150 år.
Så ble det på ny fart i havstrømmene, og det ble varmere igjen. Havsirkulasjonen kom for alvor på dagsordenen da Grønlandsisen omkring år 2000 begynte å minke fordi den smeltet raskere enn ny is ble dannet.
Siden den gang har isen i gjennomsnitt sendt 238 milliarder tonn ferskvann ut i havet hvert år. I 2009 registrerte forskerne en svekkelse i Golfstrømmen. Det førte blant annet til oversvømmelser i det østlige USA, hvor vannstanden steg langs hele kysten.