Dinosaurer

Ekspert: Her er vår største klimautfordring

Høye temperaturer og en tett atmosfære med en stor mengde CO2 er sett før på jorden. Derfor går det galt i dag.

Høye temperaturer og en tett atmosfære med en stor mengde CO2 er sett før på jorden. Derfor går det galt i dag.

Shutterstock

På dinosaurenes tid var CO2-nivået på jorden mye høyere enn i dag. I menneskets tid på jorden har mengden karbondioksid i luften vært ualminnelig lav.

Vi har imidlertid én ting til felles med dinosaurene når vi snakker om CO2: Mengden karbondioksid i den luften vi puster inn, stiger alarmerende raskt.

Den gangen skyldtes det massive vulkanutbrudd og asteroidenedslag, i dag menneskets industrialisering på planeten.

I et nytt intervju med Columbia University gjennomgår en av verdens ledende paleontologer, Paul Olsen, CO2-ens historie på jorden.

Paul Olsen palæontolog geolog klima

Paul Olsen er geolog og paleontolog ved Columbia Climate School's Lamont-Doherty Earth Observatory. Han er en av verdens ledende eksperter på jordens CO2-historie.

© Kevin Krajick/Columbia Climate School

«Problemet i dag er ikke høyere globale temperaturer eller karbondioksidnivåer alene. Problemet er endringshastigheten», forklarer Olsen.

«Gjennom mesteparten av jordens historie har karbondioksidnivåene endret seg veldig sakte. Det ga organismer og økosystemer nok tid til å tilpasse seg klimaendringer gjennom både evolusjon og migrasjon.»

En kort klimahistorie

Allerede i det som kalles den kambriske perioden, for mellom 542 og 485,4 millioner år siden, var CO2-nivået rundt 20 ganger høyere enn i dag, mens gjennomsnittstemperaturen var ti grader varmere.

Likevel førte stigningen i mengden oksygen i havet til en eksplosjon av liv, mens planter på land begynte å slå røtter.

Midt i denne oppblomstringen opplevde jorden sin første masseutryddelse der opptil 85 prosent av alle marine arter ble utslettet.

Katastrofen skyldtes enten dannelse av massive isbreer og et drastisk fall i havnivået, eller at de første landplantene fikk de globale temperaturene til å falle ved å absorbere store mengder CO2.

Gjennom noen millioner år stabiliserte klimaet seg, og nye arter kunne komme til.

co2 masseudryddelse istid klima

En rekonstruksjon av karbondioksidnivåer over de siste 400 millionene år og fram til om lag år 0. De blå områdene markerer istider. Grafen viser at flere masseutryddelseshendelser har funnet sted rundt samme tid som raske endringer i CO2-nivåer.

© Foster et al., 2017/Paul Olsen

Klimadata fra fortiden

Paleoklimatologer har gjennom tiden tegnet opp klodens CO2-historie ved å rekonstruere tidligere temperatur- og karbondioksidnivåer ut fra studier av iskjerner, fossile pollenkorn, treringer, koraller og bergarter.

Her kan de se at tre store mekanismer har ført til de CO2-nivåene vi har i dag:

  • Havet absorberer store mengder CO2.
  • CO2 samles inn i forvitring av stein som ender som kalkstein i havene.
  • Planter absorberer karbondioksid gjennom fotosyntese.

Alle tre mekanismer skjer over flere tusen år.

«Men når jorden opplever raske endringer i konsentrasjonen av atmosfærisk CO2 – som det vi opplever i dag på grunn av menneskelige aktiviteter – reagerer ikke disse tre mekanismene raskt nok til å kompensere for de svimlende endringene», forklarer Olsen.

Han sammenligner den nåværende endringshastigheten i atmosfæren vår med de gigantiske vulkanutbruddene for 202 millioner år siden og det gigantiske asteroidenedslaget for 66 millioner år siden som utryddet dinosaurene.

CO2-graf 800.000 år

Denne grafen viser at karbondioksidnivåene er høyere i dag enn de har vært i de siste 800 000 årene. Stigningen skjer raskere enn arter kan rekke å tilpasse seg.

© NASA

Til forskjell fra i dag har de overlevende organismene vært i stand til å tilpasse seg klimaendringene. Dette er mindre sannsynlig med den moderne oppvarmingshastigheten, forteller Olsen.

Skulle vi nå de samme CO2-utslippene som på dinosaurenes tid, mener han vi har en god sjanse for å overleve.

Det vil imidlertid skyldes våre teknologiske framskritt mer enn naturlig evolusjon. Samtidig kan regioner på høyere breddegrader være tålelige for bosetning. Imidlertid vil det vil være mat- og vannmangel.