Korallrevene i tropiske havområder er blant de mest varierte og artsrike områdene i verden, bare overgått av tropiske regnskoger.
Ved revene kan man først og fremst møte tusenvis av fargerike fiskearter, men også medlemmer av de fleste andre av havets dyregrupper – krepsdyr, bløtdyr, ormer, kappedyr, pigghuder og mange andre.
Livet ved korallrevet
Livet ved et korallrev er variert og fargerikt. Korallene selv, som danner revet, kan ha mange forskjellige former og farger.
Kjempemuslinger
Tropiske korallrev er hjemsted for verdens største musling, den opptil to meter breie kjempemuslingen.
Bløte koraller
Bløte koraller er svært vanlige på steder der vannet er litt mer stillestående. I motsetning til de harde bidrar ikke de bløte korallene til byggingen av revet.
Klovnefisk
Det fins flere arter klovnefisk, som alle er kjent for sitt nære samliv med sjøanemoner.
Sjøanemoner
Sjøanemoner er svært utbredt på korallrev. De største kan være opp mot en halv meter høye.
Grunnlaget for at de mange tusen forskjellige dyreartene kan leve i så nær kontakt med hverandre, er selve korallrevet. Det er dannet av koralldyrs aktiviteter gjennom tusener av år.
Ved å skille ut kalk som legger seg i tynne lag oppå hverandre, har de sakte, men sikkert bygd opp et variert undersjøisk landskap av meterhøye kalkformasjoner, gjennomboret av hull og groper som rommer et utall forskjellige levesteder.
Great Barrier Reef
Havskilpadder: 6 arter
Sjøpinnsvin og sjøstjerner: 600 arter
Havslanger: 14 arter
Haier: 125 arter
Snegler og muslinger: 500 arter
Fisk: 1.500 arter
Koraller: 400 arter
Selve koralldyrene er små, stjerneformede dyr, med en fasong som kan minne om miniatyrsjøanemoner. De lever i store, sammenhengende kolonier, som kan være flate, forgreinede, runde eller kuleformede, og både bløte og harde. Det er imidlertid bare de harde artene som kan danne korallrev.
Mange koraller varierer i farge, men det er egentlig ikke dyrenes egne farger. De kommer fra mikroskopiske alger, såkalte zooxantheller, som lever inne i vevet til koralldyrene. Korallene og algene lever sammen i en symbiose som begge parter har fordeler av.
Koralldyr
Voksne koralldyr er enkle, rørformede organismer der «røret» er åpent i den ene enden og lukket i den andre. Hvert koralldyr måler høyst tre mm, men dyrene er forbundet med hverandre via utposninger av kroppsveggen. De kan danne enorme rev, som Great Barrier Reef på 2300 km. De voksne koralldyrene sitter fastlåst i korallen. Her ernærer de seg via alger og av smådyr fanget med fangarmene.
Munn
Mage
Fangarmene bruker koralldyret til å fange inn byttet og føre det ned til munnen.
Kalkskjelettet fungerer som underlag og som et rom de fleste koralldyr kan trekke seg inn i.
Giftige nesleceller aktiveres når fangarmene berøres.
Forbindelsesvev er en utposning av kropps-veggen, som forbinder koralldyr i en koloni.
Koralldyrene kan fange små, spiselige partikler i vannet med tentaklene sine, mens fotosyntesen fra algene gir dem et ekstra energitilskudd av blant annet karbohydrater.
Algene lever til gjengjeld et trygt liv inne i koralldyrenes vev. Korallrevene fungerer som tilholdssted for mange dyr. Men det fins også arter som lever direkte av korallkoloniene. Det gjelder blant annet den såkalte tornekronesjøstjernen Acanthaster planci, som ganske enkelt presser magen ut av munnen og legger den over en korall.
Viktige farger
Forskere har spekulert på hvilken funksjon det store fargespekteret på korallrevene egentlig har. De har kommet frem til to sannsynlige funksjoner. Fargene er for det første en følge av det enorme antallet arter som lever på et korallrev. Uten alle mønstrene og fargetegningene hadde medlemmene av hver dyreart brukt lang tid på å finne hverandre.
Det ville vært for tidkrevende og i verste fall kunne en feiltakelse vært livsfarlig. For det andre virker fargene som kamuflasje. Sett fra et rovdyrs synspunkt fører den konstante flimringen av farger til at det blir vanskeligere å fokusere oppmerksomheten på et enkelt individ og følge det med øynene.
Deretter fordøyer den alle koralldyr den kommer i kontakt med helt til det bare er et nakent kalkskjelett igjen. Andre ivrige korallspisere er papegøyefiskene.
Tennene deres er smeltet sammen til en stor, nebblignende formasjon som gjør at de kan gnage korallgreinene i mindre biter og sluke dem. Koralldyrene blir fordøyd, og kalkstykkene blir utskilt som pulver.
Korallrev er truet som aldri før
Varmerekord etter varmerekord er dårlige nyheter for korallrevene. Når temperaturen i havet stiger, blir koraldyrene stresset og reagerer ved å spytte ut de iboende algene. Siden algene sørger for 90 prosent av energiforsyningen, vil koralldyrene sulte hvis ikke temperaturen raskt synker igjen. Resultatet er korallbleking og deretter koralldød.
Varmere sjøvann bleker og ødelegger korallrev.
I 2016 døde 29 prosent av korallene på Great Barrier Reef i områder med grunt vann, og den alarmerende utviklingen fortsatte i 2017. Forskerne kan ennå ikke anslå hvor mye korallrevet vil komme seg igjen. I tillegg til faren fra klimaendringer truer forurensing og overfiske de sårbare organismene.