Korallrevene i tropiske havområder er blant de mest varierte og artsrike områdene i verden, bare overgått av tropiske regnskoger.
Ved revene kan man først og fremst møte tusenvis av fargerike fiskearter, men også medlemmer av de fleste andre av havets dyregrupper – krepsdyr, bløtdyr, ormer, kappedyr, pigghuder og mange andre.
Grunnlaget for at de mange tusen forskjellige dyreartene kan leve i så nær kontakt med hverandre, er selve korallrevet. Det er dannet av koralldyrs aktiviteter gjennom tusener av år.
Ved å skille ut kalk som legger seg i tynne lag oppå hverandre, har de sakte, men sikkert bygd opp et variert undersjøisk landskap av meterhøye kalkformasjoner, gjennomboret av hull og groper som rommer et utall forskjellige levesteder.
Selve koralldyrene er små, stjerneformede dyr, med en fasong som kan minne om miniatyrsjøanemoner. De lever i store, sammenhengende kolonier, som kan være flate, forgreinede, runde eller kuleformede, og både bløte og harde. Det er imidlertid bare de harde artene som kan danne korallrev.
Mange koraller varierer i farge, men det er egentlig ikke dyrenes egne farger. De kommer fra mikroskopiske alger, såkalte zooxantheller, som lever inne i vevet til koralldyrene. Korallene og algene lever sammen i en symbiose som begge parter har fordeler av.
Koralldyr

Munn
Mage
Fangarmene bruker koralldyret til å fange inn byttet og føre det ned til munnen.
Kalkskjelettet fungerer som underlag og som et rom de fleste koralldyr kan trekke seg inn i.
Giftige nesleceller aktiveres når fangarmene berøres.
Forbindelsesvev er en utposning av kropps-veggen, som forbinder koralldyr i en koloni.
Koralldyrene kan fange små, spiselige partikler i vannet med tentaklene sine, mens fotosyntesen fra algene gir dem et ekstra energitilskudd av blant annet karbohydrater.
Algene lever til gjengjeld et trygt liv inne i koralldyrenes vev. Korallrevene fungerer som tilholdssted for mange dyr. Men det fins også arter som lever direkte av korallkoloniene. Det gjelder blant annet den såkalte tornekronesjøstjernen Acanthaster planci, som ganske enkelt presser magen ut av munnen og legger den over en korall.
Deretter fordøyer den alle koralldyr den kommer i kontakt med helt til det bare er et nakent kalkskjelett igjen. Andre ivrige korallspisere er papegøyefiskene.
Tennene deres er smeltet sammen til en stor, nebblignende formasjon som gjør at de kan gnage korallgreinene i mindre biter og sluke dem. Koralldyrene blir fordøyd, og kalkstykkene blir utskilt som pulver.