«Fortitude»
Kan strømmes på HBO Max.

I «Fortitude» blir idyllen i byen av samme navn brutt av voldelige isbjørner og mennesker som blir smittet av parasittiske vepselarver.
Larver får folk til å gå amok
Når en mumifisert mammut dukker opp av den smeltende permafrosten på Svalbard, slipper parasittiske vepselarver fri.
Det setter i gang en kjedereaksjon av voldsomme begivenheter som rammer innbyggerne i den fiktive byen Fortitude, som har gitt navn til serien.
Larvene bærer nemlig på et virus som forvandler øyboerne til morderiske galninger når de blir infisert.
Og siden den engelske vitenskapsmannen Vincent Rattrey ankommer Fortitude for å forske på kannibalisme hos isbjørn, finner han raskt ut at isbjørnene ikke bare angriper hverandre, men også menneskene i byen.
Scenarioet med desperate, sultne isbjørner som begynner å spise hverandre og til og med å angripe mennesker, er faktisk som tatt rett ut av virkeligheten.
VIDEO: Se traileren til «Fortitude»
I byen Fortitude hersker det tilsynelatende idyll, men etter hvert som vepselarver forårsaker en rekke voldelige hendelser, viser det seg at innbyggerne bærer på mørke hemmeligheter.
Etter hvert som den globale oppvarmingen ødelegger isbjørnenes leveområder og tilgang på mat, skjer det stadig oftere at isbjørner angriper og spiser sine egne.
Og klimaendringene tvinger også isbjørner til å søke mat nærmere befolkede områder, noe som resulterer i flere angrep på mennesker.
De forhistoriske vepselarvene i «Fortitude» er heller ikke grepet helt ut av det blå. Det finnes mange eksempler på ormer og larver som har blitt vekket til live etter å ha ligget i dvale i permafrost i mer enn 40 000 år.
Og i naturen finnes det mange vepselarver som kan forvandle ofrene til viljeløse søvngjengere når de infiseres.
En parasitt som Toxoplasma gondii er faktisk beryktet for i sjeldne tilfeller å utløse psykoser hos mennesker som smittes av den.
Så ideen om forhistoriske parasittvepser som får mennesker til å gå fra forstanden, er ikke helt vill.

Vitenskapelighet: akseptabel
«Fortitude»s kannibalistiske isbjørner og forhistoriske parasittiske vepser er som hentet rett ut av naturvitenskapens mest uhyggelige avkroker, men overdrivelse og dramatisering svekker likevel vitenskapeligheten litt.
«Snowpiercer»
Kan strømmes på Netflix.

Den såkalte sjefen for gjestfrihet om bord på toget i «Snowpiercer», Melanie Cavill (Jennifer Connelly), snakker med togets oppfinner, mr. Wilford (Sean Bean).
Tog kjører rundt og rundt på dypfryst jord
Jorden er en eneste stor fryser, og alle mennesker er døde – unntatt de tre tusen passasjerene på et langt tog som kjører jorden rundt igjen og igjen uten stans fordi det er eneste måte å holde varmen på.
Evighetstoget danner rammen om serien «Snowpiercer», der handlingen foregår sju år etter at forskere ved en feil har frosset hele kloden.
«Snowpiercer» viderefører en sciencefictiontradisjon som går helt tilbake til romanen «Frankenstein» fra 1818: Når vi bruker vitenskapen til å leke Gud, rammer det oss ofte som en bumerang.
I seriens univers har forskere forsøkt å bremse den globale oppvarmingen ved å sende kunstige støvskyer opp i atmosfæren, men metoden virket rett og slett for godt. Støvskyene stoppet nesten alt sollyset, og derfor frøs alt til is, og nesten hele menneskeheten døde ut.
Slik såkalt klimamanipulering jobber virkelighetens forskere med også i dag, men selv om vi kaster oss ut i et globalt eksperiment av denne typen, vil vi aldri se et dommedagsscenario som i «Snowpiercer».
VIDEO: Se traileren til «Snowpiercer»
«Snowpiercer» bygger på vitenskapelig plausible ideer om å manipulere med jordens klima, men vitenskapeligheten overskygges ofte av urealistiske scenarioer og teknologi.
De bitte små partiklene som forskerne i serien har sendt opp i atmosfæren, ville i virkeligheten bare sveve rundt i et års tid og deretter forsvinne igjen. Skal kloden forvandles til en snøball, krever det altså at vi sender støvskyer opp i atmosfæren hvert eneste år i flere generasjoner.
Toget som er menneskets siste sjanse, henter inspirasjon fra de mange som opp gjennom historien forgjeves har forsøkt å lage en evighetsmaskin.
Allerede i 1775 erklærte Vitenskapsakademiet i Paris at det er umulig å lage en slik maskin.
Årsaken er enkel: Skal en evighetsmaskin virke, er den nødt til å skape energi ut av ingenting – noe som strider mot naturlovene.
Så den utfordringen holder vitenskapen seg unna.

Vitenskapelighet: gjennomhullet
«Snowpiercer» utforsker et katastrofalt menneskeskapt klimascenario som i teorien godt kan bli en realitet, men som i praksis ville være vanskelig å sette ut i livet. Og togets evighetsmaskin er i strid med naturlovene.
«The Terror»
Kan strømmes på Amazon Prime.

En ekspedisjon mot den sagnomsuste Nordvestpassasjen ender fatalt for besetningen om bord på skipene HMS Terror og HMS Erebus.
Kannibalisme og blyforgiftning rammer ekspedisjon
Sommeren 1845 satte den britiske oppdagelsesreisende sir John Franklin og besetningen hans seil mot den legendariske Nordvestpassasjen med skipene HMS Terror og HMS Erebus.
Ekspedisjonen vendte aldri hjem igjen, men satt fast i isen i månedsvis før kulden og sulten beseglet mennenes skjebne. Historikere har lenge lurt på nøyaktig hva som skjedde med besetningen.
TV-serien «The Terror» gir en forklaring med en blanding av uhyggelige historiske fakta og overnaturlige fiktive elementer.
Serien skildrer blant annet hvordan den medbrakte boksematen blir forurenset av bly, noe som gjør besetningsmedlemmene både fysisk og mentalt syke. Virkelige studier av ekspedisjonen viser at boksenes blyinnhold ganske riktig hadde sivet ut i maten.
Blyforgiftning gir blant annet nedsatt appetitt og øker risikoen for skjørbuk, og forgiftningen kan også utløse anfall av paranoia og søvnløshet.
VIDEO: Se traileren til «The Terror»
Vitenskapelig baserte ideer om kannibalisme og blyforgiftning gir «The Terror» en god porsjon realisme.
Serien viser også grufulle tilfeller av kannibalisme, og det er faktisk svært sannsynlig at virkelighetens besetning ble presset til å spise hverandre.
I 2015 utga antropologene Simon Mays og Owen Beattie en oppsiktsvekkende rapport. Analysene viste at knoklene på flere besetningsmedlemmer var brukket på flere steder og utsatt for høy varme. Derfor konkluderte Beattie og Mays med at de avdøde besetningsmedlemmene etter all sannsynlighet hadde blitt kokt for å utvinne den næringsrike benmargen.
Seriens isbjørnuhyre, som dreper flere besetningsmedlemmer, er imidlertid fri fantasi. Uhyret er basert på et vesen fra en inuittisk religion ved navn Tuurngait, som kan oversettes til «dødelig ånd».

Vitenskapelighet: akseptabel
Ser man bort fra det groteske uhyret, bruker «The Terror» virkelige arkeologiske funn og godt underbygde vitenskapelige teorier til å fylle ut hullene i historien om Franklins dødsdømte ekspedisjon. Det gjør den iskalde marerittfortellingen enda mer hårreisende.