1. Snø rommer 100 iskrystaller
Hva er snø? Snø oppstår når vanndamp forvandles til is under svært lave temperaturer. Avhengig av blant annet temperaturen dannes iskrystaller i minst 80 forskjellige former som blant annet nåler og prismer. Iskrystallene klumper seg sammen til de er så tunge at de faller ned som snø. Det skjer normalt med en hastighet på 5 km/t.
Et enkelt snøfnugg kan inneholde opp til 100 krystaller og ha en diameter på 2,5 cm.
2. Verdens største snøfnugg var 38 cm i diameter
Ifølge Guinness rekordbok falt verdens største snøfnugg under en storm i Fort Keogh i den amerikanske staten Montana i januar 1887.
Snøfnugget målte etter sigende 38 centimeter i diameter. Altså cirka det samme som en badeball.
3. Varme gir iskrystaller vokseverk
Iskrystaller blir mindre jo kaldere skyen er. Foto: Shutterstock
Iskrystaller dannes når temperaturen i vannholdige skyer synker til under frysepunktet. Som følge av vannmolekylenes struktur vil iskrystaller nesten alltid dannes i symmetriske, sekskantede former. Hvordan de enkelte krystallene helt nøyaktig blir seende ut, avhenger av luftens temperatur og fuktighet.
Jo kaldere skyen er, desto mindre vanndamp inneholder den, og iskrystallene blir derfor små og kompakte. Omvendt vil iskrystallene ved høyere temperaturer vokse seg større fordi skyen inneholder mer vanndamp.
4. To snøfnugg er like
På slutten av 1800-tallet begynte de første forskerne å interessere seg for snøfnugg og ble overrasket over variasjonen i formen på snøfnuggene.
Observasjonen resulterte i en idé om at to snøfnugg aldri kunne være like. I 1988 fant amerikanske meteorologer imidlertid to identiske snøfnugg og beviste at tesen var en myte. Snøfnuggenes form er altså veldig forskjellig, men mulighetene er tross alt begrenset.
5. Null grader varm snø gir den perfekte snøball
Egenskapene hos en snøball avhenger av forholdene den formes under.
I temperaturer under null grader inneholder snøen bare små mengder vann, og en snøball vil derfor bli ujevn. Ved temperaturer på 0 grader eller høyere er innholdet av vann større, og snøballen henger derfor lettere sammen – så ved temperaturer omkring nullpunktet kan man lage den perfekte snøballen.
Historiens største snøballkamp fant sted i 2013 i den amerikanske byen Seattle. Der deltok 5834 mennesker, og ammunisjonen veide 74 tonn.
6. Snø førte til massakre
I USA utløste snøballer den såkalte Bostonmassakren den 5. mars 1770.
Massakren begynte da en britisk soldat slo en ung gutt som hadde provosert ham. Den unge gutten fikk tak i noen venner, og sammen kastet de snøballer, is og søppel etter soldaten.
Flere folk kom styrtende til. Opprørerne fortsatte med å kaste isklumper og store steiner etter soldatene. De britiske soldatene gjorde ikke motstand, men da en av dem blev truffet av en brennende vedkubbe, falt han og geværet hans gikk av ved et uhell. Panikken bredte seg raskt, og soldatene begynte å skyte inn i mengden.
I alt ble fem drept og seks såret.
7. Slik oppstår et snøskred
Skiløpere kan utløse snøskred hvis de står på ustabil snø. Foto: Shutterstock
Snøskred oppstår når den fine balansen som normalt fester snøen til fjellsiden, blir forstyrret. På fjell ligger snøen normalt i to lag. Nederst ligger den tunge, tettpakkede gamle snøen, og øverst et lag av relativt ny snø. Da snøen ligger i en skråning, trekker tyngdekraften i den nye, mindre tettpakkede snøen. Det eneste som holder det øverste lag fast, er gnidningsmotstanden mellom de to snølagene.
Er det nederste laget snø av en eller annen årsak lettere enn det øverste, ødelegges balansen mellom tyngdekraft og gnidningsmotstand. Og selv den minste forandring – for eksempel en skiløper – kan starte et skred.
Historiens mest dødelige snøskred skjedde i de italienske alpene i 1916, der omkring 10 000 mennesker døde.
8. Rekordstor skulptur i snø veide seks tonn
Snømenn er blitt nevnt i tekster siden 1380, men tradisjonen er antagelig enda eldre. Den største snømannen som noensinne er blitt laget, var 37 meter høy og ble laget i den amerikanske staten Maine i 2008. Det tok en måned å bygge den seks tonn tunge skulpturen av snø – som for øvrig var en kvinne.
9. Snø tok livet av 4000
I februar 1972 rammet en snøstorm Iran og drepte omkring 4000 mennesker. Snøstormen varte i seks dager og snødybden kom noen steder helt opp i 7,9 meter. Flere landsbyer og beboerne der ble fullstendig begravd i snø.
10. Iskrystaller gjør snø hvit
Snø er hvit på grunn av den takkede formen på iskrystallene. Når sollyset treffer krystallet, endrer lyset nemlig retning og sendes tilbake i alle retninger, slik at snøen virker hvit.
11. Hvit jul dersom det er snø om morgenen julaften
Hva er sjansen for en hvit jul? Definisjonen på hvit jul er forskjellig fra land til land. I de fleste land holder det at bakken bare er dekket av snø. Og det gjelder også her til lands. Er det snø på bakken om morgenen på julaften, så regnes det som en hvit jul.
Rent meteorologisk har vi altså ingen skikkelig definisjon på hvit jul i Norge, i motsetning til for eksempel USA, der en hvit jul forutsetter at snødybden må være minst 2,5 centimeter om morgenen 1. juledag klokken 7.00.
Jo lenger unna kysten og jo lenger nord du bor, desto bedre er sjansene for en hvit jul. Siden 1900 har danskene hatt hvit jul ni ganger, mens innbyggerne i den svenske byen Kiruna kan være bortimot 100 prosent sikre på en hvit jul.