Hva er en isbre?
En isbre er en tykk ismasse som har blitt så tung at den endrer form og langsomt begynner å bevege seg.
Isbreer dekker i dag nesten ti prosent av jordens overflate, men under istider har isbreer dekket nesten en tredjedel av klodens samlede areal.
Det finnes ingen offisiell minimumsstørrelse for en isbre, men United States Geological Survey setter grensen ved 0,1 km2.
Isbreer kan variere enormt i størrelse og kan bli flere hundre kilometer lange.
Isbreer utgjør det største reservoaret av ferskvann på hele kloden, mer enn alt vannet i samtlige sjøer og elver.
De fleste isbreene ligger i Antarktis og på Grønland, men de gigantiske ismassene finnes på nesten alle kontinenter.
Pakistan er det landet i verden utenfor nord- og sørpolen som har flest isbreer – nærmere bestemt 7253 stykker.
Hvordan oppstår en isbre?
Beveger seg en meter daglig
En isbre dannes og vokser på steder der vintersnøen ikke smelter helt i løpet av sommeren.
Ved hver ny vinter legges det til et nytt lag snø til isbreen, og denne prosessen gjentar seg over mange hundre år, helt til snølagene blir så tunge at snøen i bunnen presses sammen til is under sin egen vekt.
De nederste lagene i isbreen begynner å flyte fordi trykket fra de øverste lagene vrir, presser og smelter dem. Det får hele isbreen til å bevege seg langsomt, som en ekstremt seigtflytende væske.
De fleste isbreene beveger seg fra 0,3 til 1 meter per dag, og bevegelsen kan derfor ikke ses med det blotte øye.
Hvilke typer isbreer finnes det?
Istider ga liv til isbreer
Isbreer kan grovt deles inn i tre typer:
- isbreer i fjellområder
- tidevannsisbreer, som ligger ut mot havet, der tidevannets bevegelser gir rystelser i isen som resulterer i at store stykker brekker av som isfjell (isbreen «kalver»)
- kontinentalisbreer, som dekker enorme områder på Grønland og i Antarktis
De fleste isbreer stammer fra de to siste istidene, som begynte for henholdsvis 2,5 millioner og 100 000 år siden.
Noen isbreer i fjellene oppsto imidlertid i perioden mellom 1350 og 1850 under den lille istiden, da gjennomsnittstemperaturene på jorden var 1,5 grader lavere enn i dag.
Den lille istiden oppsto på grunn av et markant fall i antallet såkalte solflekker. Solflekker er magnetiske stormer på solens overflate som sender ut store mengder materiale, og som det påvirker temperaturen i atmosfæren og på jordens overflate.
Under den lille istiden vokste isbreene i Sveits så kraftig at hele landsbyer måtte flytte.
Den største isbreen i verden er Lambertbreen, som ligger i Antarktis. Isbreen er 400 kilometer lang og 100 kilometer bred.
Selv i Afrika er det muligheter for å stå ansikt til ansikt med en isbre. På toppen av fjellet Kilimanjaro ligger en isbre som er en rest av den isen som en gang lå på Afrikas høyeste fjell.
Du må imidlertid skynde deg hvis du skal rekke å se den.
Fra oktober 1912 til juni 2011 smeltet nesten 85 prosent av isbreen. Ifølge forskerne vil isbreen være borte i 2060 hvis utviklingen fortsetter.
Det samme er tilfellet for Quelccayabreen i Andesfjellene, som er den største isbreen i de tropiske områdene. Den 17 kilometer lange isbreen vil være borte før 2100 på grunn av klimaendringene.
Hvilke konsekvenser har avsmeltingen av isbreene?
Hvert år forsvinner det 369 milliarder tonn snø og is fra verdens isbreer, og de smelter fem ganger så raskt i dag som de gjorde på 1960-tallet. Det viser forskning fra 2019 i tidsskriftet Nature.
«I løpet av 30 år begynte isbreer i nesten hele verden samtidig å bli mindre, og det skyldes helt klart global oppvarming hvis man ser på det samlede globale bildet», uttalte hovedforfatteren bak studien, Michael Zemp, til nyhetsbyrået AP. Zemp er direktør for Verdens isbreovervåkingstjeneste ved Universitetet i Zürich.
Forskningen er basert på studier av satellittfotografier av omkring 19 000 isbreer fra hele verden.
Analysene viser at isbreene smelter raskest i Sentral-Europa, i Kaukasusregionen, på New Zealand, i det vestlige Canada, i USA og nær tropene. I snitt forsvinner hvert eneste år én prosent av den samlede massen til verdens isbreer.
VIDEO: Så mye har isbreene smeltet de siste 48 årene.
Det er ingen hemmelighet at jordens isbreer smelter utrolig raskt. Men hvordan ser det ut når de gigantiske ismassene smelter over tid? Det har Mark Fahnestock, glasiolog fra University of Alaska Fairbanks, illustrert i denne oppsiktsvekkende timelapsevideoen som koker ned et halvt århundres smelting til noen få minutter. Videoen er satt sammen av en rekke bilder levert av Nasas satellitter som har overvåket jorden i tiår. Videoen fokuserer på Alaska, Grønland og Antarktis helt tilbake fra begynnelsen av 1970-tallet og fram til 2019, og det framgår tydelig at ismassen har skrumpet inn i mesteparten av de observerte områdene.
Smeltevannet fra isbreene står for 25–30 prosent av den samlede årlige stigningen i verdenshavene. Og den akselererende nedsmeltingen kan få katastrofale følger for livet på jorden.
Når isbreene smelter så raskt, stiger vannstanden i havene betydelig, noe som på sikt kan gjøre at deler av verdens landområder havner under vann.
Dessuten skaper smeltingen av isbreene også enorme innsjøer som øker risikoen for oversvømmelser.
Ifølge en studie fra 2016 har oversvømmelser forårsaket av smeltende isbreer tatt livet av i alt 12 000 mennesker i verden. Sentral-Asia er det området som har blitt hardest rammet.
Siden is reflekterer deler av solens stråling tilbake til verdensrommet, er smeltingen av isbreenes enorme ismasser også med på å akselerere den globale oppvarmingen.