De menneskeskapte klimaendringene går hardt utover innlandsisen på Antarktis. Men den smeltende isen lar også forskere å oppdage nye sider av det mystiske, isdekkede kontinentet.
Nylig ble oppdagelsen av et stort vannreservoar under isen på Antarktis’ vestside offentliggjort, og nå har et annet team av forskere funnet en gigantisk sjø under isen på kontinentets østlige side.
Den nyoppdagede sjøen kan fortelle forskerne mye om Antarktis og om kontinentets framtid i lys av klimaendringene, håper de.
Refleksjoner avslører sjø som er tusenvis av år gammel
Den nyoppdagede sjøen under isen er 370 kvadratkilometer, litt mindre enn den østerrikske hovedstaden Wien.
Sjøen har fått navnet Snow eagle-sjøen etter et av flyene som oppdaget den isdekkede sjøen under en av overflyvningene sine. Den ligger i en kilometerdyp kløft i det arktiske høylandet som kalles Princess Elizabeth Land.
Kjempesjøen ligger under tre kilometer tykk is. Den er om lag 49 kilometer lang, 15 kilometer bred og 198 meter dyp. Avleiringene på bunnen av sjøen er opptil 305 meter dype og kan omfatte elvesedimenter som er eldre enn selve isen, som ble dannet for om lag 34 millioner år siden.
Iskontinentet Antarktis
Antarktis er et kontinent ved sørpolen.
Det er dekket av verdens største ismasser, som dekker 98 prosent av Antarktis. Isen dekker faktisk et areal på nesten 14 millioner kvadratkilometer og har en tykkelse på opptil 4,8 kilometer.
Kontinentet inneholder 26,5 millioner kubikkilometer is, noe som utgjør 61 prosent av alt ferskvann på jorden. Hvis all isen smeltet, ville havnivået stige mellom 61 og 70 meter.
I den østlige delen av Antarktis hviler isen på et stort landområde, mens isen i den vestlige delen av Antarktis går ned til en dybde på mer enn 2500 meter under havets overflate.
Det er funnet nesten fire hundre isdekkede, eller subglasiale, sjøer i Antarktis. Den største er Vostoksjøen, med et areal på omkring 12 500 kvadratkilometer. Den har trolig vært isolert fra omverdenen i minst tjue millioner år.
En forskergruppe oppdaget de første antydningene til en enorm sjø da satellittbilder viste en tydelig fordypning under isen.
Deretter brukte teamet tre år på å foreta systematiske flyvninger over stedet med et spesielt radarsystem og noen sensorer som kunne se gjennom isen og foreta målinger av jordens tyngdekraft og magnetfelt.
Sjøbunnen kan fortelle om fortid og framtid
Forskerne er interessert i å undersøke avleiringene på sjøbunnen som kan inneholde opplysninger om isens spede begynnelse. De kan med dette få et innblikk i hvordan Antarktis har sett ut før det ble dekket av is.
Studiene kan altså svare på en rekke spørsmål som har interessert antarktiskforskere gjennom tiår: Hvordan var Antarktis før det frøs til? Hvordan har klimaendringer påvirket isen gjennom kontinentets historie? Og hvordan kan innlandsisen oppføre seg i framtiden, når verden varmes opp og isen smelter?
Kart over Antarktis. Lake Snow Eagle ligger i en kløft i Øst-Antarktis under en kilometertykk iskappe. Sjøen ble oppdaget ved hjelp av ispenetrerende radar og andre flybårne geofysiske instrumenter.
«Denne sjøen vil sannsynligvis ha en opptegnelse over hele historien om isen i Øst-Antarktis, fra den oppsto for over 34 millioner år siden, og dens vekst og utvikling på tvers av istider siden den gang», sier polarekspert Don Blankenship, seniorforsker ved universitetet i Texas og en av forskerne som står bak oppdagelsen av Snow Eagle-sjøen, i en pressemelding.
«Observasjonene våre tyder også på at isen endret seg betydelig for omkring ti tusen år siden, selv om vi ikke aner hvorfor», sier han videre.
Studien av Snow Eagle-sjøen kan også belyse hvilken rolle Sørishavsstrømmen spilte da iskappen ble til. Sørishavsstrømmen er en ring av kaldt vann som går i bane rundt kontinentet, og som forskerne mener er ansvarlig for å holde det kjølig.
Hvis forskerne kan få kartlagt hvordan isen i Antarktis har oppført seg gjennom tidene, og hvordan isens syklusen ser ut, kan de kanskje få et innblikk i hvordan den vil oppføre seg i framtiden under klimaendringer og høyere temperaturer.
Det kan gi et bedre innblikk i hvor mye av endringene som er en del av isens syklus, og hvor mye av dem som er menneskeskapt.
LES OGSÅ: Verdens største innsjø