Sakte firer Craig Stevens kameraet ned gjennom det fem hundre meter dype hullet i isen. Han leder en gruppe forskere fra universitetene i Wellington, Auckland og Otago på New Zealand, og de vil undersøke det ekstreme miljøet under isen i Antarktis.
Når de første bildene kommer fram til overflaten, er skuffelsen tydelig i forskernes ansikter. Det må være noe galt med kameraet, for de ser bare mørke klumper i bildet. Men når forskerne justerer fokus, bryter jubelen løs.
Klumpene er egentlig et mylder av krepsdyr som boltrer seg langt fra solens livgivende stråler.
Synet av myldrende krepsdyr møtte en forskergruppe fra New Zealand da de skrudde på kameraet i den underjordiske elven under Ross-isbremmen i Antarktis.
Funnet fører til spørsmålet om hvor langt inn under isen livet rekker, og i hvilke former. Craig Stevens og resten av forskerne vet nemlig at den kilometertykke isen skjuler en enorm underverden av store innsjøer og smeltevannselver – og kanskje også ukjente livsformer som har vært isolert i millioner av år.
Is skjuler enormt vannland
Siden 1990-årene har eksperter ved hjelp av blant annet radarmålinger fra satellitter kartlagt fire hundre sjøer og massevis av elver under isen i Antarktis. Innsjøene inneholder til sammen minst en tiendedel av alt ferskvann på jorden.
Til forskjell fra Arktis, som først og fremst er havis, hviler mesteparten av Antarktis på steingrunn. Vannet i innsjøene og elvene stammer fra isen som smelter – dels på grunn av varmen fra undergrunnen, dels på grunn av friksjonen når isen beveger seg over steingrunnen.
Og helt siden 1993, da den enorme Vostoksjøen i nærheten av Sørpolen ble funnet, har forskerne forsøkt å finne ut om det lever organismer i vannet som har vært isolert fra sollyset i femten millioner år.
Forskergruppen som fant elven full av liv, boret gjennom isen på Ross-isbremmen på grensen mellom Vest- og Øst-Antarktis.
I 2013 fikk en boring ned til innsjøen hele forskerverdenen til å spisse ørene: Innsjøen er full av ulike bakterier.
Det kan ikke utelukkes at bakteriene stammer fra den borevæsken som ble brukt til å holde borehullet åpent, men de siste årene har forskerne brukt sterile varmtvannsbor, og det har gjort det mulig å gjøre sikre funn av levende mikrober i andre innsjøer under isen.
Det er for eksempel funnet hele fire tusen ulike bakteriearter i Whillanssjøen.
Og i 2015 filmet forskere faktisk små avlange fisker med store øyne i havvannet under isen i det østlige Antarktis.
De newzealandske forskerne boret gjennom fem hundre meter med is ved å pumpe vann med en temperatur på rundt nitti grader ned gjennom et rør.
Med andre ord var det allerede funnet massevis av liv under isen da forskergruppen fra New Zealand reiste til Antarktis. Likevel er funnene litt av en sensasjon.
Krepsdyr finner mat i mørket
Forskergruppens oppdrag i Antarktis var opprinnelig å undersøke smeltevann og hva slags betydning det har for klimaendringene.
Men da de dro av sted i begynnelsen av 2022, ville de også se nærmere på en avlang nedsynkning i isen som de hadde sett på satellittbilder.
Fordypningen stemte overens med en underjordisk elv som renner over grensen mellom den bunnfrosne isen på Vest-Antarktis og den enorme Ross-isbremmen som flyter på havet og er på størrelse med Frankrike.
Etter en nitti mil lang reise fra Scott-basen på den motsatte siden av Ross-isbremmen og ut til fordypningen gjorde de klart et såkalt varmtvannsbor.
Med nesten kokende vann smeltet boret seg ned gjennom en halv kilometer is og traff den underjordiske elven.
Og her støtte forskerne altså på svermen av krepsdyr.
Et av de største spørsmålene var hvordan de får mat. Ute på åpent hav synker døde fotosyntetiske mikrober ned og leverer næring til bunnvannet, men fotosyntese er ikke mulig i mørket under den tykke isen, så vannet er næringsfattig.
Det samme gjelder for smeltevannet fra elven som har sitt opphav i mørket dypt inne under selve isen.
Derfor virker det vrimlende livet dypt nede i mørket nærmest utrolig.
Mørk elv under isen myldrer med liv
Små krepsdyr som ser ut som hummere og reker, lever i en elvemunning på grensen mellom den bunnfrosne fastlandsisen og den flytende Ross-isbremmen førti mil fra det åpne havet og det livgivende sollyset. Et varmtvannsbor spylte seg ned til dem.
Varmtvannsbor smelter seg fem hundre meter ned
175 kubikkmeter snø ble smeltet og varmet opp av varmtvannsboret som spylte seg ned gjennom den fem hundre meter tykke isen. Her senket forskere sensorer, beholdere til vannprøver og et kamera ned i elven.
Smeltevann strømmer ut, og havvann inn
Den 200 meter brede elven renner gjennom en 240 meter høy katedral i isen med et kuppelformet tak som er bredere enn bunnen. Munningen inneholder fem lag vann med smeltevann fra bunnen av isen og havvann som kommer inn utenfra.
Kreps under isen overrasket forskere
På åpent hav forsynes havbunnen med organisk materiale fra døde fotosyntetiske mikrober som synker ned gjennom vannet. Mikrobene kan ikke leve i mørket under isen, og derfor er mylderet av krepsdyr i elvemunningen overraskende.
Det er vanskelig å forklare hvordan miniutgavene av hummere, krabber og reker kan holde seg i live, forteller forskergruppens leder, Craig Stevens, til Illustrert Vitenskap.
«Det forunderlige er evnen til å klare seg i et ekstremt næringsfattig miljø i mørket under isen», sier han.
Nettopp derfor har forskerne hentet vannprøver opp fra elvemunningen som de nå analyserer for å finne de næringskildene som holder mylderet av krepsdyr i live.
Kan se ut som Antarktis ismåner
Funnene til de newzealandske forskerne åpner opp for at mikrober og komplekse dyresamfunn kan finnes i hele det enorme området under isen, skjult for sollyset i millioner av år.
«Hvis vi kan løse gåten under isen i Antarktis, vil det gi bedre muligheter for å vurdere mulighetene for liv ute i de kalde delene av solsystemet.» Craig Stevens, leder av ekspedisjonen til Antarktis
Men mulighetene er enda større, forklarer Craig Stevens, for forholdene under jordens største ismasser kan nemlig sammenlignes med forholdene på månene Europa og Enceladus, som går i bane rundt Jupiter og Saturn, der det finnes hav under en tykk skorpe av is.
Jo mer vi utforsker livet under isen i Antarktis, jo bedre blir vi i stand til å forutsi hvilke livsformer som kan finnes i de mørke og sannsynligvis næringsfattige havene på de frosne månene, sier Stevens:
«Hvis vi kan løse gåten under isen i Antarktis, vil det gi bedre muligheter for å vurdere mulighetene for liv ute i de kalde delene av solsystemet.»