Bruddstyrken er det klassiske målet for hvor sterkt et materiale er. Som en tommelfingerregel stiger bruddstyrken til is når den blir kaldere.
I praksis blir bruddstyrke testet ved at det bli trukket i hver ende av et materiale til det går i stykker.
Et forsøk utført ved University of Wyoming i USA i 2012 viste at is med en temperatur rett under frysepunktet har en bruddstyrke på 0,5 MPa, mens styrken stiger til 1,5 MPa ved en temperatur på –150 °C.
Et stoff med en styrke på 1 MPa kan stå imot 1 million newton per kvadratmeter.
Temperatur styrer bindinger
Styrken stiger i takt med at temperaturen faller, fordi både bindingene mellom vannmolekylene i krystallgitteret i isen og bindingen mellom de enkelte iskrystallene blir sterkere.
Bruddstyrken er imidlertid ikke den eneste måten til å bedømme hvor sterkt et materiale er. Styrke bedømmes også som evnen til å tåle for eksempel trykk, trekk og vridning, og for is er trykkstyrken betydelig høyere enn strekkfastheten.
Forsøk utført ved Los Alamos National Laboratory i 2003 angir en trykkstyrke på opptil 25 MPa.
Flere faktorer påvirker styrken
Ute i naturen er det mange faktorer som er mye viktigere for isens styrke enn temperaturen. I første omgang er det tykkelsen.
Dessuten er isen ofte sterkere hvis den har revnet og blitt frosset igjen, siden revnene har tatt opp alle spenninger i isen før du går ut på den.
Også luftbobler og urenheter som leirepartikler påvirker styrken.
Det samme gjelder for mikroskopiske lommer av konsentrert saltvann i havis som gjør havisen svakere enn ferskvannsis med samme tykkelse og temperatur.
