I 160 år har forskere grublet over en mystisk grense – nå har de funnet svaret
Etter bare 30 kilometer er dyreartene helt forskjellige på hver side av grensen.
Den kjente Wallace-linjen trekker en grense mellom ulike dyrearter i hele den malaysiske øygruppen.
Gjennom hele den malaysiske øygruppen, verdens største samling av øyer, går det en eldgammel linje.
Du kan ikke se den, men den er der likevel.
På vestsiden ligger blant annet den indonesiske øya Bali. Her er dyrelivet karakteristisk for Asia, med blant annet tigre.
Krysser man grensen til østsiden, ligger en annen indonesisk øy, Lombok, bare 32 kilometer unna. Og her skjer det en brå endring.
Her er dyrelivet helt annerledes, og du finner ikke de samme artene i det hele tatt. I stedet får du se pungdyr, komodovaraner og kakaduer.
Denne biogeografiske grensen kalles Wallace-linjen, og den markerer skillet mellom to regioner med svært ulikt biologisk mangfold.
I over hundre år har den asymmetriske fordelingen av dyrearter på tvers av Wallace-linjen forbløffet forskerne.
Men nå mener forskere ved Australias nasjonale universitet og den statlige tekniske høyskolen i Zürich at den ujevne fordelingen skyldes effekten av tektonisk aktivitet for millioner av år siden.
Klimaet delte artene i to
Ifølge forskerne ligger svaret i forhistoriske klimaendringer og deres innvirkning på ulike dyr.
For rundt 35 millioner år siden rev Australia seg løs fra Antarktis, og da kontinentet senere traff Asia, ble Malayarkipelet født.
Denne blandingen av kontinenter utløste en rekke klimaendringer, særlig på det australske kontinentet, som ble avkjølt og tørket ut. Samtidig forble klimaet i Sørøst-Asia og det nye Malayarkipelet relativt varmt og fuktig.
Celebesmakak er det eneste landpattedyret som lever på begge sider av Wallace-linjen. Den stammer opprinnelig fra det asiatiske kontinentet, men har klart å tilpasse seg det kjøligere og tørrere klimaet i det forhistoriske Australia.
Ifølge forskerne påvirket ikke disse klimaendringene alle artene på samme måte.
De australske dyrene hadde utviklet seg i et kjøligere og mye tørrere klima over tid, og lyktes ikke like godt med å få fotfeste på de tropiske øyene som dyrene som migrerte fra Asia.
Resultatet var at dyrene i Asia var godt tilpasset til å leve på Malayarkipelet og brukte dem som «springbrett» for å bevege seg mot Australia.
Overlapping mellom de to populasjonene av dyrearter er ekstremt sjelden og hovedsakelig begrenset til øya Sulawesi, der kakaduer og celebesmakaker lever side om side.
Forskerne håper at modellen de har utviklet, kan brukes til å forutsi hvordan dagens klimaendringer vil påvirke nålevende arter.
«Den kan hjelpe oss med å forutsi hvilke arter som er best egnet til å tilpasse seg nye miljøer etter hvert som klimaendringene påvirker det biologiske mangfoldet rundt om i verden», sier Alex Skeels, evolusjonsbiolog og postdoktor ved Australias nasjonale universitet.