Insektgift er en kategori av skadedyrsmidler, plantevernmidler, som tar livet av insekter.
Noen plantevernmidler tar livet av insektet ved kontakt med for eksempel en sprøytet overflate eller ved mikroskopiske dråper i luften, mens andre gifter tas opp av de plantene som insektene spiser.
Noen insektgifter er organiske, altså karbonholdige, mens andre er uorganiske; for eksempel er nikotin et organisk stoff som blir produsert i naturen av planter, men kan også etterlignes kjemisk og brukes som insektgift.
Hvilken gift er farligst og er den menneskeskapt? Finn svaret her om verdens giftigste stoffer.
Insektgift ødelegger nervebanene
Kanalen åpnes
Insektgiften DDT fungerer ved å tvinge den såkalte natrium-ionkanalen i nerven til å åpne seg. Kanalen er normalt lukket så lenge nerven er i ro.
Nerven aktiveres
Når ion-kanalen er åpen, sender nerven via ionene signaler videre til de omkringliggende nervene. Normalt vil ion-kanalen lukke igjen når et signal er sendt av sted.
Insektet rammes
Giften DDT holder ion-kanalen åpen. Først fortsetter nerven med å signalisere, men til slutt bryter den sammen, slik at insektet får krampe og dør.
De såkalte neonikotinoidene får insektet til å miste kontrollen over musklene sine, slik at det til slutt dør.
Gamle gifter blir faset ut
Uorganiske gifter er basert på andre stoffer som for eksempel kvikksølv, arsen eller kobber. Det gjelder særlig de eldste insektgiftene som ble brukt fra slutten av 1800-tallet opp til omkring andre verdenskrig. I dag har de uorganiske plantevernmidlene stort sett blitt faset ut til fordel for de organiske.
En av de tidligste og mest effektive organiske insektgiftene er diklordiphenyltrikloretan, DDT, som fungerer som nervegift i stil med den kjemiske våpenet sarin.
Stoffet ble oppdaget i 1874, men effektiviteten mot insekter ble først oppdaget i 1939.
Siden har det vært avgjørende for utryddelsen av malariamyggen i blant annet Europa. Dessverre brytes DDT veldig langsomt ned i naturen og hopes opp i fettvev, slik at det på den måten sprer seg i næringskjeden.
På et tidspunkt holdt DDT til og med på å utrydde blant annet vandrefalkene i Nord-Amerika og Vest-Europa. I dag er bruken av stoffet sterkt begrenset eller helt forbudt i det meste av verden.