For at en oase kan oppstå, må tre ting være til stede: et vannførende lag i berggrunnen, et ugjennomtrengelig lag av bergarter ovenfor og dessuten sprekker i dette steinlaget.
Det vannførende laget består ofte av gamle avleiringer. De er ofte så porøse at vannet kan samle seg i mikroskopiske hulrom og flyte over store avstander.
Hvis det er hull eller sprekker i det ellers ugjennomtrengelige laget, vil overtrykket i vannet presse vannet opp.
Noen steder kan det oppstå hele sjøer, andre steder er det kanskje bare vegetasjon som avslører at det finnes vann under.
I Egypts vestlige ørken mellom Libya og Nilen ligger det fem typiske oasebyer.
Les også:
Byene får vann fra et gigantisk underjordisk sandsteinsreservoar som ligger som en vannmettet svamp under sanden.
Disse oasene er oppstått fordi svakheter i jordskorpen har skapt avlange, lavtliggende daler der vannet har sivet opp gjennom sprekker.
Noen forskere tror at vannet stammer fra tropiske regnskyll i Sentral-Afrika.
Andre mener at vannet er eldgammelt og stammer fra den tiden da Sahara fremdeles var frodig savanne.
