For at en oase kan oppstå, må tre ting være til stede: et vannførende lag i berggrunnen, et ugjennomtrengelig lag av bergarter ovenfor og dessuten sprekker i dette steinlaget.
Det vannførende laget består ofte av gamle avleiringer. De er ofte så porøse at vannet kan samle seg i mikroskopiske hulrom og flyte over store avstander.
Hvis det er hull eller sprekker i det ellers ugjennomtrengelige laget, vil overtrykket i vannet presse vannet opp.
Noen steder kan det oppstå hele sjøer, andre steder er det kanskje bare vegetasjon som avslører at det finnes vann under.
I Egypts vestlige ørken mellom Libya og Nilen ligger det fem typiske oasebyer.
Byene får vann fra et gigantisk underjordisk sandsteinsreservoar som ligger som en vannmettet svamp under sanden.
Disse oasene er oppstått fordi svakheter i jordskorpen har skapt avlange, lavtliggende daler der vannet har sivet opp gjennom sprekker.
Noen forskere tror at vannet stammer fra tropiske regnskyll i Sentral-Afrika.
Andre mener at vannet er eldgammelt og stammer fra den tiden da Sahara fremdeles var frodig savanne.