Som all annen sand stammer ørkensanden fra forvitringen av fjell, knauser og stein.
Den langsomme nedbrytningen som omgjør noen av mineralene i fjellet til leire og frigjør andre fragmenter som sandkorn, har pågått helt siden Jordens spede oppstandelse.
Derfor finnes det sand i kolossale mengder på Jorden. Ørkener oppstår i strøk med lite nedbør der planter har problemer med å overleve og ikke kan holde jordoverflaten sammen.
I ørkener er det erosjonen fra vinden og fra de sjeldne regnbygene som bestemmer landskapets utseende.
Noen steder har vinden blåst sanden sammen gjennom tusener av år til store vandrende sanddyner, slik de fleste av oss kanskje forestiller oss en ørken.
Andre steder dannes det grus-, stein- eller klippeørkener. De lokale forholdene avgjør hva slags ørken som oppstår i området.
I Sahara utgjør sandørkenen rundt 20 prosent av hele ørkenen.
I sårbare områder, eksempelvis Sahel-beltet sør for Sahara der det i perioder regner uhyre lite, kan intensivt jordbruk eller overbeite føre til at plantedekket blir redusert så mye at jorderosjonen får overtaket.
I slike strøk på kloden har ikke ørkenen store problemer med å spre seg.