Det kan lyde som et trivielt spørsmål å avgjøre hva liv er, men det er det på ingen måte.
Det finnes faktisk ikke én enkelt definisjon på liv, bare en rekke kriterier.
Problemet er at uansett hvilket kriterium man velger, vil det ikke dekke 100 prosent. For eksempel skulle man tro at det er et kjennetegn på alt liv at det kan reprodusere seg selv.
Men allerede her går det galt. Muldyr kan ikke formere seg, men er naturligvis i live. Det går heller ikke å si at liv er noe som opptar sollys.
Det finnes bakterier som lever nær undersjøiske vulkaner og fungerer uavhengig av sollys.
Omvendt er det ting som riktignok oppfyller noen av kriteriene for liv, men som ingen vil hevde er levende.
For eksempel har ild en slags stoffskifte, og krystaller og visse maskiner er utmerket i stand til å reprodusere seg selv.
Biologenes arbeidsfelt er altså et fenomen som alle vet hva er, men som de ikke er i stand til å definere nøyaktig.
Biologene må nøye seg med å ramse opp en rekke egenskaper som kjennetegner de fleste formene for liv.
Enda mer innviklet blir det hvis man begynner å tenke på liv andre steder i universet.
Mens jordisk liv i alminnelighet er avhengig av vann og oppbygd av spesielle molekyler som er basert på karbonkjeder, er det slett ikke sikkert at det samme gjør seg gjeldende andre steder.
I teorien kan man godt forestille seg helt andre livsformer.
Da Viking-sondene tok prøver fra Mars-overflaten i 1970-årene og lette etter mikroskopisk stoffskifte, var en av prøvene faktisk positiv. Men alle tror det skyldtes en feil som hadde noe med definisjonen av stoffskifte å gjøre.
Kanskje er den beste definisjonen på liv at det kan dø. Men dessverre avgjør det saken først når det er for sent.