Piteraq betyr direkte oversatt ”det som overfaller deg”, og det er nettopp det som skjer.
En piteraq er en såkalt fallvind som dannes særlig i kalde, vindstille netter da luften over innlandsisen blir ekstra avkjølt av det kalde underlaget.
I denne situasjonen vil det over isen bli dannet et tykt lag av svært kald luft som er atskilt fra den varmere luften over.
Kald luft er som kjent tyngre enn varm, og derfor vil den avkjølte luften nær overflaten på isen bevege seg nedover på grunn av tyngdekraften, hvis den har mulighet til det.
Og det er nettopp det den har på den høytliggende innlandsisen. På samme måte som et snøras glir ned et fjell, vil luften strømme ned over isen.
Strømmen blir ytterligere forsterket hvis landskapet har kløfter eller andre innsnevringer der luften kan samles og akselereres.
Når luften kommer til kysten, kan den ha blitt til en storm med dobbel orkanstyrke. For eksempel ble Ammassalik på østkysten av Grønland rasert av en piteraq 6. februar 1970.
Før vindmålerne brøt sammen, hadde de rukket å registrere vindkast på over 250 km/t. Kalde fallvinder kan også gjøre seg gjeldende over større avstander.
For eksempel strømmer boraen inn fra kalde områder i Russland og rammer landområdene ved nordkysten av Adriaterhavet.