Hva er bærekraft?
På grunn av klimakrisen blir ordet «bærekraft» i dag som regel brukt i forbindelse med klima og miljø. Men det er bare én måte å tenke bærekraft på.
At noe er bærekraftig, betyr egentlig bare at den måten noe produseres på, ikke ødelegger eller utmagrer de ressursene det er avhengig av. Det som produseres, kan være alt fra tømmer og olje til plastsugerør eller mer abstrakte størrelser som profitt eller framskritt.
For at man skal kunne vurdere bærekraft, må det bare være en sammenheng mellom det som produseres, og de ressursene som skal til for å produsere det.
Hvis en gruppe fiskere trekker for store mengder fisk opp fra havområdene sine, blir det vanskelig for fisken å opprettholde bestanden. Gjennom en årrekke krymper bestanden, og til slutt kan fisken dø ut lokalt. Å fiske på den måten er derfor ikke bærekraftig siden ressursene – fisken i dette eksempelet – blir uttømt så fullstendig at det på sikt ikke vil være nok til å produsere varen.
Bærekraft innen fiskeri: Fiskebestandene må være store nok til å erstatte fisken som tas opp, med ny yngel. Da opprettholdes fiskebestanden, og det vil være fisk å ta opp også om 10, 20 og 50 år.
Men bærekraft handler ikke bare om biologisk mangfold, klima eller miljø. Om noe er bærekraftig, er avhengig av hvilket grunnlag det vurderes ut fra.
Innenfor forretningsverdenen er det mye snakk om økonomisk bærekraft. At en bedrift er økonomisk bærekraftig, betyr at den har inntekter nok til å fortsette driften. Hvis den ikke har det, er den ikke – i hvert fall ikke ennå – økonomisk bærekraftig.
Hva er definisjonen av bærekraft?
Det finnes ikke én vedtatt definisjon på bærekraft som gjelder overalt. Men prinsippet om at noe er bærekraftig hvis det ikke ødelegger sitt eget ressursgrunnlag, går igjen på tvers av alle definisjoner.
Ifølge Den Danske Ordbog er en bærekraftig prosess en som «sikrer eller innebærer holdbare positive resultater (i et bestemt henseende) uten å ødelegge det foreliggende grunnlaget».
I Brundtland-rapporten, som ble utarbeidet for FN i 1987, og som for første gang tok for seg global bærekraft, er en bærekraftig utvikling en som
«oppfyller de nåværende generasjonenes behov uten å bringe framtidige generasjoners muligheter for å oppfylle behovene sine i fare». Brundtland-rapporten (1987)
Danmarks Tekniske Universitet (DTU) skriver at bærekraft beskriver «en teknologis eller en kulturs slitasje på naturgrunnlaget».
Og ifølge DTU er det tre aspekter ved bærekraft: et sosialt, et økonomisk og et økologisk.
Hvor er bærekraft mest utbredt?
Bærekraft kan brukes til å vurdere handlinger og sammenhenger på en rekke ulike områder. Måten man vurderer bærekraft på – om noe fjerner sitt eget livsgrunnlag hvis det fortsetter på samme måte – kan også brukes når det gjelder menneskelige relasjoner.
Kan et vennepar fortsette å være venner hvis den ene bare snakker om seg selv? Det kan vise seg ikke å være bærekraftig for vennskapet.
I dag snakker de fleste forskere, politikere og sannsynligvis også folk flest imidlertid om klima og miljø når de snakker om bærekraft. Om noe er bærekraftig, har blitt et viktig spørsmål på grunn av de menneskeskapte klimaendringene.
Noen av de store næringene der spørsmål om bærekraft har blitt uunngåelige, er energi, bygg, klær, transport, jordbruk og næringsmidler.
Et av de store spørsmålene er altså om jordbruket er bærekraftig. På den ene side argumenterer kritikerne for at jordbruket bruker for mye plass på å dyrke dyrefôr. De mener at jorden kan brukes mer bærekraftig hvis det i stedet dyrkes grønnsaker for å brødfø mennesker.
Er økologisk landbruk alltid bærekraftig?
På noen måter er økologisk landbruk mer bærekraftig fordi det ikke bruker skadelige sprøytemidler som kan trenge ned i jorden og ut i miljøet i området. Det er altså mer bærekraftig for naturen hvis det er økologisk.
Men nyere forskning viser at økologisk landbruk trenger mye større landområder enn konvensjonelt landbruk for å produsere samme mengde mat. Ettersom økologiske bønder ikke kan bruke sprøytemidler og dermed ikke kan sikre seg like effektivt mot ugress og sykdommer på åkrene, hender det at en del av avlingen går tapt.
En studie fra 2012 viste for eksempel at økologisk landbruk måtte bruke 84 prosent mer areal for å høste samme mengde mat som konvensjonelt landbruk.
Miljøavtrykket for økologisk og konvensjonelt storfekjøtt er ifølge en studie fra 2020 også like stort fordi de økologiske kyrne må bruke betydelig mer gressareal.
Kan bærekraft redde planeten?
På samme måte som det er ulike parametre eller ressursgrunnlag å vurdere bærekraft på, er det også ulike nivåer. Fra helt lokale sammenhenger til de verdensomspennende.
Det økologiske landbruket kan virke mer bærekraftig i en mindre og mer lokal sammenheng. Ser man derimot på om landbruket er bærekraftig sett i forhold til hele klodens ressurser, blir svaret mindre positivt, siden det krever mye større landområder.
Derfor har mange forskere, aktivister og politikere begynt å bruke begrepet «holistisk bærekraft». De argumenterer for at en produksjon bare er bærekraftig hvis den er bærekraftig på alle tre parametre – nemlig økologisk, økonomisk og sosialt.
Det er altså ikke nok at fiskerne kan tjene til livets opphold, eller at de ikke driver overfiske. Det handler om å vurdere om det at fisken blir borte et sted, ødelegger havets økosystemer og næringskjeder andre steder i verden. Den holistiske bærekraften vurderer hele tiden i den store skalaen.
Den tar utgangspunkt i at vi bare har én jordklode med en begrenset mengde ressurser som hele menneskeheten er avhengig av.