Under FNs maratonmøte om biologisk mangfold i Montreal, COP15, har møtets ledere mandag erklært at en historisk avtale har blitt vedtatt.
«Pakken er vedtatt», sier møtets leder, den kinesiske miljøministeren Huang Runqiu etter forhandlinger til sent på natt til søndag i Montreal.
Erklæringen ble møtt med stor applaus fra salen.
Landene har forpliktet seg til å snu tiår med tilbakegang med utryddelse av arter og ødeleggelse av leveområder og økosystemer.
Motstand fra Kongo
Avtalen erklæres vedtatt tross motstand fra Kongo.
Den kinesiske lederen erklærte avtalen vedtatt like etter at representantene for Kongo hadde meddelt at de ikke kunne støtte den. Avtalen har avgjørende betydning for kritisk finansiering av en redningsinnsats for det biologiske mangfoldet i utviklingsland.
Det er i verdens utviklingsland man finner det største biologiske mangfoldet på jorden.
Avtalen innebærer at det fra 2030 skal brukes 30 milliarder dollar årlig (300 milliarder kroner) på beskyttelse i utviklingslandene. Det er også en oppfordring til å bruke 20 milliarder dollar årlig fram mot 2025 på å sikre biologisk mangfold. Det svarer til 200 milliarder kroner.
Parisavtale for naturen
I dag brukes det omkring ti milliarder dollar årlig.
Målet med FNs naturtoppmøte var å få vedtatt et rammeverk for globalt biologisk mangfold – en form for Parisavtale for naturen.
196 land har blitt samlet til forhandlinger på naturtoppmøtet i Montreal i Canada.
Et utkast til en avtale ble lagt fram søndag der det er et erklært mål å beskytte minst 30 prosent av verdens land-, kyst- og havområder før 2030.
I dag er 17 prosent av landområdene og 10 prosent av havområdene beskyttet.
«Det har aldri blitt satt et mål om å bevare så mye global natur i denne skalaen», sier Brian O’Donnell, som er direktør for miljøgruppen Campaign for Nature.
Det er også nevnt som mål at 30 prosent av verdens land- og kystområder skal beskyttes før 2030.
Et kompromiss
I utkastet til avtalen oppfordres landene til å «sikre og legge til rette for at før 2030 er minst 30 prosent av landområder, indre vannveier og kyst- og havområder» beskyttet og forvaltet.
Teksten er et kompromiss som Kina har hjulpet med å komme fram til. Kina skulle ha vært vertskap for toppmøtet, men det måtte utsettes på grunn av koronapandemien. COP15 ble holdt i Canada, men med Kina som ansvarlig arrangør.
Det er også en passasje om urfolks rett til å passe på de landområdene de gjennom mange generasjoner har levd på og av. Det har vært et krav fra flere organisasjoner.
Forurensning og ødeleggelse av naturområder har ført til at omkring en million plante- og dyrearter er truet av utryddelse, sier forskere.
Sudan, den siste hannen av arten nordlig hvitt neshorn, døde i 2018. DNA-et hans er lagret i frysere, og forskere vil bruke prøvene til å bygge opp en ny bestand av arten.
Les også:
Da FNs generalsekretær António Guterres åpnet toppmøtet i Montreal forrige uke, advarte han om at menneskeheten har blitt et «masseødeleggelsesvåpen».
Han oppfordret alle deltagerne ved COP15 om å inngå en «fredspakt med naturen».