Animasjon: Fly over søppeldammen og oppsamlingsplattformen.
Ved oppsamlingsstasjonen freser et transportbånd de store plaststykkene opp i en 3000 m3 stor beholder innebygget i plattformen, mens de mindre stykkene blir sugd opp fra havet med en slamsugerlignende pumpe. Oppsamlingsenheten har også en makulator som kverner de største plaststykkene til mindre – og alt er primært drevet av solceller.
Vind og bølger er hovedfienden
Flytesperringene stikker bare 3 m ned i vannet da det er her konsentrasjonen av plast i havene er størst. Sperringen består av et ugjennomtrengelig materiale som – i motsetning til nett – ikke utgjør en risiko for fisk og havdyr, da de kan svømme under og unngå å bli fanget. Det hele holdes på plass av enorme ankere på havbunnen.
Sperringene går ut fra oppsamlingsplattformen i en vinkel på 30 grader slik at strømmen lettest mulig kan føre frem plastavfallet.
På grunn av de enormt vanskelige værforholdene ute på havet er forankringen prosjektets akilleshæl. Det er uhyre vanskelig å konstruere et system som kan motstå storm og bølger – ikke river seg løs eller slites i stykker over tid – og som samtidig er fleksibelt nok til alltid å følge havets overflate slik at plasten ikke slipper ut.
Med inspirasjon fra offshore-teknologien mener The Ocean Cleanup å ha funnet en løsning som kan holde flytelegemene på plass på opptil 2500 m dyp, og i store bølgetanker tester de materialets evne til å bevege seg i perfekt symbiose med havet.
På nåværende tidspunkt mener folkene bak The Ocean Cleanup at utstyret deres kan håndtere 95 % av havets forskjellige værforhold.
Tester i nederlandske bølgetanker skal vise om The Ocean Cleanup er på rett vei i jakten på det perfekte materialet til flytesperringene deres.
The Ocean Cleanup sjøsettes i 2020
Denne sommeren tester The Ocean Cleanup en 100 m lang utgave av flytesperringen utenfor kysten av Nederland. Hvis forsøket går bra, er det meningen at en 2 km lang flytesperring skal testes ut i havet utenfor Japan i begynnelsen av 2017.
"Vi tester nå for å finne ut hva som ikke virker," sier Boyan Slat.
Holder kjøreplanen, er ambisjonen å legge ut en 100 km lang flytesperring mellom California og Hawaii i 2020. Den kan fjerne anslagsvis 42 % av all plasten i den nordlige Stillehavs-gyren på 10 år – til 3 % av prisen for konvensjonell plastopprydding.
FAKTA: PLAST I HAVET
? HVOR MYE? 8 mill. tonn plast er i gjennomsnitt det som slippes ut i verdenshavene hvert år ifølge en undersøkelse offentliggjort i tidsskriftet Science. Det tilsvarer fem handleposer med plastavfall for hver 30 cm kyststrekning i verden. Eller en full søppelbil hvert minutt året rundt. Og det blir ikke bedre: Estimatet for 2025 lyder på et utslipp på 17,5 mill. tonn plast.
Hvem griser mest? Jo mørkere et land, jo mer plast råder det over – plast som er dårlig forvaltet og fort kan ende i havene [Uni of Santa Barbara].
? HVOR KOMMER DET FRA? 80 % av plastavfallet kommer fra landjorden, der synderne er losseplasser, industri, spillvann og turister som etterlater avfallet sitt i havner og langs kyster. De resterende 20 % kommer fra skipsfart, offshore-industri og fiskeri.
? HVA SKJER MED DET? Vind og strøm fører plasten til fem store havområder, der den blir fanget i midten av de store havstrømmene, såkalte gyrer.
Fem store havstrømmer i Atlanteren, Stillehavet og Indiahavet – gyrene – fanger opp mesteparten av plasten i verdenshavene [Wikimedia Commons].
I havområdene kverner solens UV-stråler, vinden og bølgene plasten til mikroplast i strimler på 1–5 mm. Den kjemiske sammensetningen av plasten endres simpelthen i takt med at tilsetningsstoffene vaskes ut i havvannet.
Den suppen av mikroplast som skvulper rundt i gyrene, er det man kaller en plastøy, selv om plasten ikke kan ses med det blotte øye og hovedsakelig befinner seg under havoverflaten. Til sammen utgjør områdene med store konsentrasjoner av nedbrutt plast et areal på størrelse med Afrika.
? ER DET FARLIG? Mikroplasten blir spist av vannlopper og små fisk og føres videre opp igjennom havets næringskjede – sammen med miljøgiftene som sitter på plastens overflate. Bløtgjøringsmidler, oljerester og flammehemmere fra plasten ender dermed i større fisk, som til syvende og sist havner i magen på mennesker. Selv om det ennå ikke er påvist giftstoffer fra havplast i mennesker, så er stoffene forbundet med kreft, misdannelser og forplantningsproblemer.