8 000 000 tonn plast.
Gjennomsnittlig så mye slipper vi ut i verdenshavene hvert år, og det tallet ble akkurat et par millioner for mye for to australske surfere og oppfinnere.
De to vennene sluttet i sine heltidsjobber og har de siste 10 årene arbeidet med havsøppeldunken Seabin, som kommer i handelen i slutten av 2016.
Slurpespann bekjemper plast i havet
Seabin er en enkel anordning som består av dunk, pumpe og filter.
Pumpen suger vann og overflateavfall inn i dunken, der en søppelpose av naturfiber fôret med absorberende materiale filtrerer bort olje, rensemidler og plastavfall før vannet fortsetter fra bunnen av dunken opp igjennom pumpen på broen og ut i havnen igjen.
Den øverste delen av selve søppeldunken er montert med et flytelegeme som sørger for at dunken holder seg like ved vannflaten.
Tidevannet er imidlertid et problem, og derfor er Seabin i første omgang tiltenkt flytebroer i marinaer og havneområder. Det er meningen at de skal settes opp der hvor strøm og vind samler de største avfallsmengdene.
De to australske surferne Andrew Turton (t.v.) og Pete Ceglinski regner med å kunne selge havsøppeldunken sin for rundt for 26 200 kroner per stykk.
Ideen med Seabin er bl.a. at søppeldunkene på sikt skal lages av plasten de selv samler inn, men på det mer overordnede plan skal den også å være med på å bekjempe utslippene av plast i verdenshavene.
Og her er det nok å ta fatt på:
FAKTA: PLAST I HAVET
HVOR MYE? 8 mill. tonn plast er i gjennomsnitt det som slippes ut i verdenshavene hvert år ifølge en undersøkelse offentliggjort i tidsskriftet Science. Det tilsvarer fem handleposer med plastavfall for hver 30 cm kyststrekning i verden. Eller en full søppelbil hvert minutt året rundt. Og det blir ikke bedre: Estimatet for 2025 lyder på et utslipp på 17,5 mill. tonn plast.
Hvem griser mest? Jo mørkere et land, jo mer plast råder det over – plast som er dårlig forvaltet og fort kan ende i havene [University of Santa Barbara].
HVOR KOMMER DET FRA? 80 % av plastavfallet kommer fra landjorden, der synderne er losseplasser, industri, spillvann og turister som etterlater avfallet sitt i havner og langs kyster. De resterende 20 % kommer fra skipsfart, offshore-industri og fiskeri.
HVA SKJER MED DET? Vind og strøm fører plasten til fem store havområder, der den blir fanget i midten av de store havstrømmene, såkalte gyrer.
Fem store havstrømmer i Atlanteren, Stillehavet og Indiahavet – gyrene – fanger opp mesteparten av plasten i verdenshavene [Wikimedia Commons].
I havområdene kverner solens UV-stråler, vinden og bølgene plasten til mikroplast i strimler på 1–5 mm. Den kjemiske sammensetningen av plasten endres simpelthen i takt med at tilsetningsstoffene vaskes ut i havvannet.
Den suppen av mikroplast som skvulper rundt i gyrene, er det man kaller en plastøy, selv om plasten ikke kan ses med det blotte øye og hovedsakelig befinner seg under havoverflaten. Til sammen utgjør områdene med store konsentrasjoner av nedbrutt plast et areal på størrelse med Afrika.
ER DET FARLIG? Mikroplasten blir spist av vannlopper og små fisk og føres videre opp igjennom havets næringskjede – sammen med miljøgiftene som sitter på plastens overflate. Bløtgjøringsmidler, oljerester og flammehemmere fra plasten ender dermed i større fisk, som til syvende og sist havner i magen på mennesker. Selv om det ennå ikke er påvist giftstoffer fra havplast i mennesker, så er stoffene forbundet med kreft, misdannelser og forplantningsproblemer.
