Det å få verdenshavene kartlagt er viktig av hensyn til blant annet navigasjon og overvåking av fiskebestander. Og i tillegg påvirker havstrømmer klimaet, siden havene spiller en sentral rolle i å flytte varmen i vannmassene rundt på kloden.
Derfor forsøker organisasjonen Seabed 2030 akkurat nå å samle et fullstendig bilde av verdenshavene. Mange av de nye dybdedataene kommer fra eksisterende målinger i arkiver som regjeringer i ulike land nå har frigjort. Det finnes enda mer av dette materialet, men mange land er redde for å avsløre forsvarshemmeligheter dersom det blir frigjort.
«Men man trenger ikke være så bekymret for å publisere informasjon om havene. Vi trenger ikke data med høy oppløsning – mye mindre kan være nok», poengterer Jamie McMichael-Phillips, som leder Seabed 2030.
De grå områdene på kartet er kjente dybdedata. De røde områdene har kommet til i løpet av det siste året.
Seabed 2030 er finansiert av den japanske Nippon-stiftelsen. Og organisasjonen oppfordrer alle til å delta i kartleggingen av verdenshavene. Det krever imidlertid et skip og elektronisk utstyr av en viss kaliber. Les mer her.
En milliardær fra Texas, Victor Vescovo, har bidratt med kartlegging av mer enn tre millioner kvadratkilometer, blant annet ved hjelp av en privateid ubåt.
Det er en kjempeoppgave å få målt alle verdens havdybder, ikke minst i områder rundt polene. Akkurat nå er 23,4 prosent målt opp. Derfor jobbes det for å utvikle undervannsdroner som kan fjernstyres og foreta målinger mye billigere enn med tradisjonelle skip, som krever mannskap.