Marianegropen er verdens dypeste punkt
Mennesket har plantet flagg på månen, sendt fartøyer til Mars og tatt prøver fra asteroider 300 millioner kilometer ute i verdensrommet, men det er fortsatt steder på jorden vi aldri har besøkt.
Den amerikanske organisasjonen «National Oceanic and Atmospheric Administration» mener at mer enn 80 prosent av havene er uutforsket.
Særlig de dypeste stedene flere kilometer under havets overflate er store, hvite flekker på verdenskartet. Forskerne mener at man bare har undersøkt 0,0001 prosent av havbunnen.
Med en dybde på 11.034 meter er Marianegropen i Stillehavet verdens dypeste sted.
Det stummende mørket og et enormt trykk gjør Marianegropen nærmest umulig å utforske. Det er imidlertid god grunn til å rette øynene mot dypet.
Boringer i havet avslører at undergrunnen på de dypeste stedene på jorden – den såkalte dype biosfæren – inneholder flere mikroorganismer enn det finnes stjerner i universet.
Når livet kan eksistere under så ekstreme forhold, uten oksygen eller sollys, gir det forskerne en indikasjon på at det kanskje kan være liv på planeter vi hittil har trodd var livløse.
Det vrimler av liv i Marianegropen
Marianegropen er den største dyphavsgropen man kjenner til. Det finnes i alt 27 dyphavsgroper i verdenshavene, og de dekker til sammen et areal som svarer til Australia.
Marianegropen er i gjennomsnitt 70 kilometer bred og strekker seg 2000 kilometer gjennom dypet av Stillehavet mellom Japan og Filippinene. Det dypeste stedet er på vel elleve kilometers dyp og går under navnet Challengerdypet.
Marianegropen oppsto for omkring 180 millioner år siden da to av jordens store tektoniske plater – Den filippinske platen og Stillehavsplaten – kolliderte. Det gjør havbunnen ved Marianegropen til den eldste på jorden.
Tidligere trodde ikke forskere at det kunne eksistere liv på disse ekstreme dypene, men ekspedisjoner til dyphavssoner – 6000 meter og nedover – avslører at det finnes både sjøstjerner, sjøanemoner, sopp, bakterier og andre mikroorganismer der nede.
I 2014 fant forskere en ny tangloppeart 7000 meter nede i Marianegropen. Dyret viste seg senere å ha mikroplast i magen.
Boreprøver av havbunnen ved blant annet Marianegropen foretatt av fjernstyrte robotfartøyer avslører at undergrunnen ikke bare inneholder liv, men at livet blomstrer – så mye at forskerne mener at over 90 prosent av alle mikroorganismer på kloden lever dypt nede i undergrunnen under verdenshavene
Challengerdypet er det dypeste stedet i Marianegropen
Det dypeste stedet i Marianegropen er 11 034 meter nede og går under navnet Challengerdypet. Her er trykket 1000 ganger så høyt som på jordoverflaten, noe som svarer til å bære en blåhval på hodet.
Spør man de få personene som faktisk har våget seg ned i Marianegropens dyp, minner reisen om en tur ut til de fjerneste områdene av vårt eget solsystem.
Da regissøren James Cameron i 2012 gjorde en solonedstigning i Marianegropen til en dybde på 10 898 meter i undervannsfartøyet Deepsea Challenger, opplevde han det som å være på en annen planet.
Det var som om jeg i løpet av en eneste dag hadde reist ut til en fjern planet og vendt tilbake igjen. Å besøke bunnen av Marianegropen var som å tre inn i en fremmed verden. Regissør James Cameron om solodykket i Marianegropen
James Cameron er bare det tredje mennesket i historien som har vært så dypt nede i Marianegropen.
Den første turen fant sted litt over et halvt århundre tidligere, i 1960, da amerikaneren Don Walsh og sveitseren Jacques Piccard nådde en dybde på 10 911 meter i Marianegropen om bord på undervannsfartøyet Trieste.
Slik oppstår livet i Marianegropen
Vanligvis er det flest bakterier på grunt vann, der de kan få næring fra død fisk og alger, men i Marianegropen trives livet plutselig igjen fordi maten hoper seg opp som i en stor trakt.
Øde dyphavsslette gir stor matmangel
Marianegropen stammer fra en såkalt dyphavsslette som ligger under 4–6 kilometer vann. Dyphavssletter er store og øde, så konsentrasjonen av organisk materiale fra død fisk og alger er relativt lav.
Rystelser får sedimenter til å gli ned i gropen
Jordskjelv og andre bevegelser på havbunnen løsner sedimentene med den døde fisken og algene. Det løsrevne organiske materialet glir senere ned i Marianegropen, som fungerer som en slags trakt.
Trakt skaper buffé for bakterier
Trakten samler mengden av organisk materiale på ett sted. Dermed blir Marianegropen en rik næringskilde for bakterier og andre mikroorganismer som lever på bunnen av dyphavsgropen elleve kilometer under havoverflaten.
Kina vil utforske Marianegropen
Sommeren 2020 besøkte den første kvinnen Marianegropen. Ekspedisjonen bestod av den amerikanske eventyreren og forretningsmannen Victor Vescovo og den tidligere astronauten Kathryn Sullivan, som i 1984 også ble den første kvinnen som foretok en romvandring.
Dykket ble utført med Victor Vescovos spesialbygde undervannsbåt, og de to nådde ned på 10.918 meters dybde. Det var imidlertid ikke nok til å slå rekorden for dypeste dykk. Året før nådde Victor Vescovo på egen hånd ned på hele 10.927 meter.
Under sitt rekorddykk fant Victor Vescovo fire nye arter på bunnen av Marianegropen, og vi må nok forberede oss på å gjøre flere merkverdige funn på klodens dypeste sted.
I november 2020 reiste tre kinesiske forskere ned i Marianegropen om bord på undervannsfartøyet Fendouzhe. Det første dykket nådde ned på 10.909 meters dybde, og flere dykk fulgte.
Planen er at fartøyet blant annet skal ta prøver av havbunnen og gi oss mer kunnskap om hva som lever under disse ekstreme forholdene – og kanskje løfte sløret for hvordan det har oppstått.
Fem merkverdige dyr fra Marianegropen
I og omkring Marianegropen eksisterer det dyr som mest av alt ligner noe fra en fremmed planet.
Dumbo-blekksprut slår alle rekorder
Den spøkelseslignende Dumbo-blekkspruten er observert ned til 7000 meters dybde i Marianegropen. Ingen annen blekksprut i verden lever så langt under havets overflate.
Tilnavnet Dumbo stammer fra elefanten med de store ørene i Disney-tegnefilmen av samme navn. Det skyldes først og fremst at de store finnene kan minne om ører.
Dumbo-blekkspruten svømmer rundt i Marianegropens dyp ved å flagre med de store finnene.
Inntil videre har forskerne funnet 13 ulike dumboblekksprutarter i ulike dyphavsgroper. Noen lever på veldig dypt vann, mens andre svømmer rundt høyere oppe.
Dumbo-blekkspruten blir bare omkring 20 centimeter lang, og i motsetning til mange av artsfrendene sine spruter den ikke blekk. Det er det av naturlige grunner ikke behov for i det kullsvarte mørket.
Monsterhai levde på dinosaurenes tid
Kragehaien, Chlamydoselachus anguineus, har ikke endret seg siden den første gang inntok verdenshavene for 80–95 millioner år siden. Det gjør den til en av verdens eldste haiarter.
Dessuten er kragehaien kanskje også en av de mest uhyggelige haiartene i verdenshavene.
Den har kropp som en ål, hud som en hai og hode som et uhyre med 300 sylskarpe tenner fordelt på 25 rader. Den lever 200–1500 meter under havets overflate og befinner seg derfor ikke nede i Marianegropen, men i dypet omkring.
Kragehaien kommer av og til opp mot havoverflaten, men det skjer som regel bare når den er syk.
De fleste kjente eksemplarer av kragehai har vært omkring to meter lange, men en 7,6 meter lang hai beslektet med kragehaien, funnet allerede i 1880, tyder ifølge forskere fra Marine Bio Conservation Society i California på at det kanskje også finnes kjempestore kragehaier i havet.
Ringbuk trives åtte kilometer nede
Ved første øyekast ser kanskje ikke ringbukarten Pseudoliparis swirei spesielt hardfør ut. Den snurrige fisken er ikke mye lengre enn en gulrot, og huden er så løvtynn at leveren er synlig utenfra.
Men man skal ikke skue fisken på skjellene. Mariane-ringbuken er nemlig den eneste fisken i verden som kan tåle det enorme trykket på 8000 meters dybde.
Det ble avslørt da japanske forskere i 2017 filmet ringbuken på 8178 meters dybde i Marianegropen, noe som er verdensrekord for en fisk.
Før Mariane-ringbuken ble oppdaget, hadde en ringbuk fra Japangropen, Pseudoliparis amblystomopsis, dybderekorden. Den lever på 7700 meters dyp.
Selv om det dypeste stedet i havet er nesten 3 kilometer lenger ned, er det ifølge havbiologer usannsynlig at vi noensinne finner fisk på mye større dyp enn Mariane-ringbuken.
Det skyldes at trykket lenger nede i havet er så stort at fiskene vil være ute av stand til å bevare de kjemiske forbindelsene i kroppen – for eksempel ville proteiner i fisken bli revet fra hverandre.
Video: Forskere fanger Mariane-ringbuk i Marianegropen
Mariane-ringbuker flokker seg rundt agnet i Marianegropens mørke.
Dyphavshai inspirerte Alien-film
Uhyret i sciencefictionfilmen Alien: Covenant fra 2017 er inspirert av ingen ringere enn dyphavshaien Mitsukurina owstoni – også kalt trollhaien.
Trollhaien kan bli opptil seks meter lang og veier i gjennomsnitt 210 kilo. Haien er kjennetegnet ved sin V-formede snute og den nærmest lyserøde fargen. Dessuten har den munnen full av knivskarpe tenner som sitter i tre rader i over- og undermunnen.
Trollhaien er lyserød i huden. Det skyldes imidlertid ikke lyserøde pigmenter, men derimot oksygenrikt blod rett under huden.
Trollhaien er en veldig sjelden hai, og forskere vet veldig lite om atferd og liv. Haien lever på minst 1300 meters dyp, og forskere mener at den dykker dypere jo eldre den blir.
Som kragehaien lever trollhaien i dypet omkring Marianegropen. Den kan imidlertid også finnes utenfor India, Frankrike og USA.