De færreste ville trodd at det i det hele tatt kunne eksistere liv i Marianegropen som er mer enn 11 000 meter dyp. Men liv – i form av bakterier – stortrives på verdens største dyp. Bak funnet står en gruppe forskere ledet av professor Ronnie Glud ved Syddansk Universitet i Odense.
Marianergropen er en trakt
Vanligvis er bakteriefaunaen størst på grunt vann der det er nok av mat i form av organisk materiale fra døde dyr og planter. Jo dypere havet blir, desto færre bakterier finner forskerne. Men i kløfter som Marianegropen trives plutselig livet igjen, viser havbunnsprøver. Det skyldes at maten hoper seg opp som i en dyp trakt.
Forskerne fant ti ganger så mange bakterier på bunnen av gropen som på den omkringliggende dyphavssletten.
Dyphavsgrop er søppelsjakt
- Organisk materiale
- Død fisk faller til bunns
Organisk materiale fra døde fisker og alger faller ned. Dyphavssletten er stor og relativt øde, så konsentrasjonen er lav.
- Sedimenter glir ned i gropen
Jordskjelv og andre havbunnsbevegelser får sedimentene med organisk materiale til å løsne, og de ender i dyphavsgropen.
- Selvbetjent bakterieservering
Trakten samler alt av organiske partikler på ett sted. Marianegropen blir et næringsrikt koldtbord for både bakterier og mikrober.
- Forskerne leter etter oksygen
Bakterier bruker oksygen for å omsette det organiske materialet, så jo mindre oksygen forskerne finner når de borer seg ned i lagene, desto mer aktive er bakteriene.
