Livet trives i Marianegropen

Internasjonal forskergruppe fant myriader av bakterier på bunnen av verdens dypeste kløft

Robot Marianer

De færreste ville trodd at det i det hele tatt kunne eksistere liv i Marianegropen som er mer enn 11 000 meter dyp. Men liv – i form av bakterier – stortrives på verdens største dyp. Bak funnet står en gruppe forskere ledet av professor Ronnie Glud ved Syddansk Universitet i Odense.

Marianergropen er en trakt

Vanligvis er bakteriefaunaen størst på grunt vann der det er nok av mat i form av organisk materiale fra døde dyr og planter. Jo dypere havet blir, desto færre bakterier finner forskerne. Men i kløfter som Marianegropen trives plutselig livet igjen, viser havbunnsprøver. Det skyldes at maten hoper seg opp som i en dyp trakt.

Forskerne fant ti ganger så mange bakterier på bunnen av gropen som på den omkringliggende dyphavssletten.

Illustration water

Dyphavsgrop er søppelsjakt

    1. Organisk materiale
    1. Død fisk faller til bunns

Organisk materiale fra døde fisker og alger faller ned. Dyphavssletten er stor og relativt øde, så konsentrasjonen er lav.

    1. Sedimenter glir ned i gropen

Jordskjelv og andre havbunnsbevegelser får sedimentene med organisk materiale til å løsne, og de ender i dyphavsgropen.

    1. Selvbetjent bakterieservering

Trakten samler alt av organiske partikler på ett sted. Marianegropen blir et næringsrikt koldtbord for både bakterier og mikrober.

    1. Forskerne leter etter oksygen

Bakterier bruker oksygen for å omsette det organiske materialet, så jo mindre oksygen forskerne finner når de borer seg ned i lagene, desto mer aktive er bakteriene.