Hvorfor går bølgene alltid mot kysten?
Bølgene velter alltid inn mot kystlinjene på planeten vår, enten som små krusninger eller som brølende tordendrønn. Men de beveger seg aldri den andre veien. Forklaringen finner vi på det åpne hav.
Vinden trenger både tid og rom for å skape bølger.
De betingelsene finnes bare i åpen sjø, og derfor vil du alltid oppleve at bølgene skyller inn mot deg når du betrakter havet fra kysten.
Bølger oppstår langsomt fordi friksjonen mellom luft og vann ikke er særlig stor.
Overføringen av energi skjer altså ved at luften presser på forsiden av en bølge og suger på baksiden.
Vind og avstand lager bølgen
Havforskere har presise formler som beskriver hvor store bølger kan bli.
Elsker du bølger og eventyr? Bli med på ekspedisjon til Galápagos
Bølgehøyden vokser når vinden blir sterkere, når den varer lenger, og når den får en større strekning å virke over.
Den siste faktoren kalles «strøklengden».
Bølger bryter på grunt vann
Vannmolekylene beveger seg i sirkler i åpen sjø og danner bølgetopper på vannoverflaten.
Når bølger kommer inn på grunt vann, påvirkes de av bunnen.
Den nederste delen av bølgen blir bremset opp, mens toppen fortsetter, og det danner en bratt bølge som før eller senere bryter.
Havbunnen velter bølgene
1. Vind skaper virvler
Ved havets overflate skaper vinden en kjedereaksjon av vannrette virvler i vannet som strekker seg flere meter ned. Bevegelsen danner bølger som på dypt vann er relativt symmetriske.
2. Havbunn senker farten
Etter hvert som en bølge ruller inn på grunnere vann, vil vannpartiklene i de dypeste virvlene bli bremset av havbunnen slik at de mister fart i forhold til virvlene på overflaten.
3. Bølger tipper over
Når bølgen har beveget seg langt nok inn på grunt vann, har den blitt så skjev av friksjonen fra havbunnen at toppen av bølgen velter forover inn mot kysten.
Små bølger kalles krusninger
Ute på det åpne havet, i områder hvor vinden som regel er sterk, for eksempel i den sørlige delen av Det indiske hav, kommer den gjennomsnittlige bølgehøyden opp i hele sju meter.
Når vinden etter hvert avtar, slik at det ikke lenger blåser nok til å vedlikeholde bølgehøyden, endrer bølgene karakter og blir til såkalte dønninger.
De første små bølgene på overflaten kalles krusninger.