De sju hav
Uttrykket «De sju hav» ble før i tiden brukt av erfarne sjømenn som hadde seilt på alle klodens hav.
De sju hav omfatter:
- Det nordlige stillehavet
- Det sørlige stillehavet
- Det nordlige atlanterhavet Det sørlige atlanterhavet Nordishavet
- Sørishavet
- Det indiske hav.
Rudyard Kipling brukte i 1896 uttrykket som tittel på diktsamlingen «The Seven Seas» og gjorde det dermed kjent utenfor sjømannskretser.
Verdenshavene er de sammenhengende vannområdet som omgir jordens kontinenter.
De sju hav
De sju hav dekker i alt 71 prosent av jordens overflate.
Det nordlige stillehavet og Det sørlige stillehavet
Stillehavet er det største havet på jorden. Det deles ved ekvator i Det nordlige stillehavet og Det sørlige stillehavet.
Det nordlige atlanterhavet
Det nordlige atlanterhavet Atlanterhavet er, akkurat som Stillehavet, delt ved ekvator, og det man snakker dermed om Det nordlige atlanterhavet og Det sørlige atlanterhavet.
Det sørlige atlanterhavet
Det sørlige atlanterhavet Atlanterhavet er verdens nest største hav, og det ble til da fortidskontinentet Pangea delte seg.
Det indiske hav
Det indiske hav dekker om lag 20 prosent av jordens overflate.
Sørishavet
Sørishavet er det nest minste verdenshavet på jorden.
Nordishavet
Nordishavet er det minste – og kaldeste – havet på jorden.
Fra sju til tre verdenshav
Geografisk sett er det bare tre hav: Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav.
Men på grunn av de spesielle fysiske og havmessige forholdene rundt polene betrakter man ofte disse områdene som selvstendige hav, nordishavet og sørishavet.
Verdenshav og randhav
I tillegg deles havene i randhav. Det er områder som er skilt fra havene ved øy-buer, som for eksempel Nordsjøen og Beringhavet.
Men også store havområder som skiller kontinenter, for eksempel Middelhavet og små havområder som trenger inn i landmassene som fordypninger, for eksempel Østersjøen, kalles randhav.
Dessuten kan havområder med helt spesielle egenskaper oppnå betegnelsen hav. Et eksempel på det er Sargassohavet.