De syv verdenshav

Uttrykket ”de syv verdenshavene” ble før i tiden brukt av erfarne sjøfolk som hadde seilt på alle klodens hav. De syv verdenshavene omfatter det som tidligere ble kalt Nordishavet, Sørishavet, Nord-Stillehavet, Sør-Stillehavet, Nord-Atlanteren, Sør-Atlanteren og Indiahavet.

Rudyard Kipling gjorde uttrykket “de syv verdenshav” kjent

Rudyard Kipling brukte i 1896 uttrykket som tittel på sin diktsamling ”The Seven Seas” og gjorde det dermed kjent utenfor kretsen av sjøfolk. Verdenshavene, som også kalles oseanene, er det sammenhengende vannområdet som omgir jordens kontinenter.

Fra syv til tre verdenshav

Geografisk sett er det egentlig bare tre oseaner: Stillehavet, Atlanteren og Indiahavet. Men på grunn av de spesielle fysiske og havmessige forholdene nær polene betrakter man ofte disse områdene som selvstendige oseaner, idet det nordlige kalles Det arktiske havet eller Polhavet – tidligere Nordishavet.

De syv hav har endret seg

Sørishavet betraktes nå som en del av Atlanteren, Stillehavet eller Indiahavet. I tillegg er havene inndelt i randhav, det vil si områder som er atskilt fra oseanene ved øygrupper, for eksempel Nordsjøen og Beringhavet. Men også store middelhav, det vil si hav som skiller kontinenter, for eksempel Middelhavet, og små middelhav – det vil si hav som trenger inn i landmassene som fordypninger, for eksempel Østersjøen – kalles randhav.

Dessuten kan havområder med helt spesielle egenskaper også falle inn under betegnelsen hav. Et eksempel på dette siste er Sargassohavet.