Hva er sjørøyk?

Sjørøyk er en slags tåke som svever like over vannet. Den oppstår når varmt vann damper opp i kaldere luft og fortettes til dråper. Fenomenet som får vannflaten til å se ut som rykende miniskorsteiner, oppstår følgelig når en luftmasse med en temperatur under frysepunktet ligger over åpent vann.

Det at dampen fortettes til dråper i kald luft, skyldes at den rommer mindre vann i dampform enn varmere luft er i stand til. Prinsippet er det samme som når skyene oppstår, når avkjølingen skaper vanndråper eller iskrystaller i luften. Mengden av damp avhenger av vanntemperaturen, og i sjørøykens tilfelle pumpes det altså opp mer damp i luften enn den kan inneholde.

Sjørøyken kommer med vinden

Noen centimeter over vannflaten fortetter de forholdsvis store dampmengdene seg, men fordi en klar og kald luftmasse vanligvis er ganske tørr, fordamper vanndråpene igjen noen meter oppe i luften. Er det vindstille, fører denne fordampningen ofte til at dråpene ikke oppløser seg, og at det dannes vanlig tåke. Sjørøyk er altså et fenomen man kan støte på når det er vind. Ofte er vinden tilbøyelig til å ordne dampsøylene i rekker, det forsterker illusjonen av rykende skorsteiner under vann, noe som har gitt opphav til ordet ”sjørøyk”.

Under nordlige himmelstrøk er det gjerne to omstendigheter som skaper sjørøyk. Om vinteren når kald og tørr luft presses ut over åpent hav, vil hele havet stå og dampe. I en litt mindre målestokk kan man oppleve sjørøyk etter en stjerneklar natt med høy avkjøling inne over land. Det varme vannet skaper en luftning som trekker den kjølige luften ut over vannet. Der oppstår det sjørøyk noen meter ute over vannet med retning bort fra kysten.

Sjørøyk er også vanlig i arktiske strøk der kald og tørr luft fra is- og snødekkede områder blir ført ut over det åpne havet.