Hva er et blått hull?
På ferie i Egypt ble jeg advart mot å dykke i et såkalt blått hull – ”blue hole”. Hvordan blir disse hullene til, og hva er det som gjør dem farlige å dykke i?
Et blått hull er et brådypt hull i kalkbunnen i et grunt hav. Hullet kan være over hundre meter dypt, og det har ofte en intens, dyp blå farge fordi vannet i hullet er mye dypere enn det er rett ved siden av det. Hullet oppsto i istiden. Den gangen lå havnivået mer enn hundre meter lavere enn i dag fordi mye vann var bundet i store iskapper på land. Et blått hull er faktisk dannet av regnvann som har løst opp kalksteinen gjennom tusener av år. Der regnvannet fant veien gjennom sprekker i kalken, dannet det seg etter hvert tunneler og huler i undergrunnen – slik vi kjenner det fra dryppsteinshuler og andre kalkgrotter. Når en hule ble stor nok, brøt taket over den sammen, og det oppsto et stort og dypt hull. De undersjøiske kanalene er noe av det farlige ved hullene. Det er spennende for en dykker å oppsøke kanalene, men faren for å svømme seg vill, skade utstyret, sitte fast eller få panikk er nokså stor. Derfor dør amatørdykkere av og til i kanalene. En uerfaren dykker som vil til bunns i hullet, er utsatt. Han risikerer å pådra seg nitrogenforgiftning på 30–40 meters dyp. En slik forgiftning minner om en rus etter alkoholpåvirkning, og det er ikke noe man bør ha når man dykker i dypet.