Covid-19 forverrer plastpandemi i havene

Koronapandemien holder på å starte en mikroplastpandemi i havene. De store plastsynderne er asiatiske sykehus, som hadde svak avfallshåndtering allerede før pandemien.

Koronapandemien holder på å starte en mikroplastpandemi i havene. De store plastsynderne er asiatiske sykehus, som hadde svak avfallshåndtering allerede før pandemien.

Naja Bertolt Jensen / Unsplash

Koronapandemien har de siste to årene gitt verdenssamfunnet mange utfordringer.

I tillegg til store menneskelige og økonomiske tap har pandemien også resultert i hele 8,4 millioner tonn ekstra plastavfall fordi hele verden plutselig trengte beskyttelsesutstyr, som oftest er laget av plast og bare til engangsbruk.

Ved utgangen av året kan det være hele elleve millioner tonn ekstra plastavfall.

Omkring 37 000 tonn av avfallet vil ifølge en ny rapport finne veien til elver og til slutt nå ut i verdenshavene.

Ved hjelp av en avansert simulator peker forskerne på at Nordishavet sannsynligvis blir endestasjonen for mye av mikroplasten som avfallet blir med tiden. Her kan avfallet i verste fall drepe ulike havdyr og gjøre stor skade på de maritime økosystemene.

Brorparten av den økte plastforurensningen kommer fra sykehus – i form av sprøyter, hansker og kitler – som ikke blir håndtert forsvarlig.

Særlig i Asia, der helsevesenet var presset allerede før pandemien, greier ikke avfallssystemene å henge med, og de asiatiske sykehusene er ifølge rapporten blant de store plastsynderne.

Plastpandemi i havene

Munnbind har blitt utropt som den største skurken i pandemiforurensningen. De inneholder store mengder plast, og når de ikke blir kastet i en søppelbøtte, finner de veien til havene, der plasten med tiden brytes ned til mikroplast som kan skade havdyr og gjøre dem giftige å spise.

Men den nye rapporten viser at plastavfallet fra munnbind for privatpersoner utgjør en liten del av det store bildet. I stedet er det først og fremst dårlig avfallshåndtering på verdens sykehus som gjør at plast havner i elvene og videre ut i verdenshavene.

Særlig hardt pressede asiatiske sykehus, som hadde mangelfulle avfallssystemer allerede før pandemien, står for en stor del av mikroplastproblemet, slår forskerne fast.

Nordishavet blir målet

De problematiske små plastpartiklene driver rundt med havstrømmene, og ifølge forskernes analyser vil mesteparten ende tre steder:

  • på havbunnen
  • i strandkanten
  • rundt Nordishavet

Ingen av delene er bra for havmiljøet – det flyter nemlig allerede med søppel fra før og forstyrrer det maritime livet.

Særlig Nordishavet er under stort press. Tidligere studier av plastforurensningens reise i havene – særlig fra det nordlige Stillehavet – viser at store deler blir fanget i strømmene i Nordishavet, som fungerer litt som en elvemunning.

Den uønskede plasten utgjør et stort problem for områdets rike dyreliv med mange hval- og selarter.

Forskerne som står bak rapporten, påpeker at hvis vi skal redde både mennesker og havdyr gjennom koronapandemien, krever det smarte løsninger for avfallssortering og mer oppmerksomhet rundt plastproblemet.