Koronapandemien har de siste to årene gitt verdenssamfunnet mange utfordringer.
I tillegg til store menneskelige og økonomiske tap har pandemien også resultert i hele 8,4 millioner tonn ekstra plastavfall fordi hele verden plutselig trengte beskyttelsesutstyr, som oftest er laget av plast og bare til engangsbruk.
Ved utgangen av året kan det være hele elleve millioner tonn ekstra plastavfall.
Omkring 37 000 tonn av avfallet vil ifølge en ny rapport finne veien til elver og til slutt nå ut i verdenshavene.
Ved hjelp av en avansert simulator peker forskerne på at Nordishavet sannsynligvis blir endestasjonen for mye av mikroplasten som avfallet blir med tiden. Her kan avfallet i verste fall drepe ulike havdyr og gjøre stor skade på de maritime økosystemene.
Brorparten av den økte plastforurensningen kommer fra sykehus – i form av sprøyter, hansker og kitler – som ikke blir håndtert forsvarlig.
Særlig i Asia, der helsevesenet var presset allerede før pandemien, greier ikke avfallssystemene å henge med, og de asiatiske sykehusene er ifølge rapporten blant de store plastsynderne.
Plastpandemi i havene
Munnbind har blitt utropt som den største skurken i pandemiforurensningen. De inneholder store mengder plast, og når de ikke blir kastet i en søppelbøtte, finner de veien til havene, der plasten med tiden brytes ned til mikroplast som kan skade havdyr og gjøre dem giftige å spise.