Point Nemo ligger midt ute i det sørlige Stillehavet. Du kan ikke se det med det blotte øye, og trenger du hjelp, er det over tre hundre mil til nærmeste bosetning.
Du kan heller ikke komme dit med fly, så vil du til Point Nemo, må du ta en båttur som kan vare i to uker. Sørg for å ha godt med hermetikk med deg, for det lever nesten ingenting der ute.
Noe du imidlertid kan finne mye av, i tillegg til ro og ensomhet, er plastavfall og romskrot.
Selv om det høres ut som et trist sted, har det en tiltrekning på seilere, på samme måte som Mount Everest tiltrekker seg fjellklatrere.
Og hvert tredje eller fjerde år passerer flere hundre båter punktet under regattaen «The Ocean Race».
Midt ute i ingenting
Vil du besøke Point Nemo, som har den tekniske benevnelsen «utilgjengelighetspolen til havs», er posisjonen 48° 52,6′ sørlig bredde og 123° 23,6′ vestlig lengde.
Nærmeste land er den ubebodde Ducieatollen i Pitcairnøyene, 2688 kilometer nord for Point Nemo.
Ellers er de to nærmeste øyene Motu Nui utenfor Påskeøya og Maher-øya i Antarktis – også ubebodde.
Skal du til den nærmeste bebodde øya, er det Påskeøya, 3090 kilometer nordøst for Point Nemo.
Likevel kan du finne mennesker bare 415 kilometer fra Point Nemo. Det er Den internasjonale romstasjonen (ISS) når den passerer, flere ganger per dag.
Med andre ord kan du unngå å bli forstyrret av andre mennesker innen et område på 22 millioner kvadratkilometer, noe som svarer til et areal 35 ganger større enn Frankrike.
Den nærmeste øya er Ducieatollen i Pitcairnøyene. Den befinner seg 2688 kilometer nord for punktet.
Samtidig er det nesten ikke noe liv i dette området, som også kalles en «havørken». Verken hai eller annen fisk finner mat her.
Såkalt fytoplankton, eller planteplankton, som er små alger som danner grunnlaget for matkjeden i havet, finnes først flere hundre meter under havets overflate ved Point Nemo.
Skal du helt ned til havets bunn, befinner den seg om lag 4000 meter under havflaten.
Derimot lever det mange bakterier og mikroorganismer i dette området, noe som bidrar til de globale biogeokjemiske syklusene i verdenshavene.
Gravsted for romskrot
Point Nemo er oppkalt etter den eksentriske ubåtkapteinen i Jules Vernes roman En verdensomseiling under havet fra 1870, og nemo er latin for «ingen», noe som virker passende for dette stedet.
Posisjonen til punktet ble første gang bestemt i 1992 av den kroatisk-kanadiske landmålingsingeniøren Hrvoje Lukatela.
Han brukte en avansert GPS og et selvlagd dataprogram til å bestemme de nøyaktige koordinatene for Point Nemo. Han besøkte imidlertid aldri punktet selv.
Nasas satellitt Skylab er blant romskrotet som har styrtet ved Point Nemo.
I tillegg å være berømt som det mest avsidesliggende stedet på jorden, er Point Nemo kjent for å være et gravplass for romskrot.
Siden 1970-tallet, flere tiår før Point Nemo fikk noe navn, har ulike romorganisasjoner sendt romstasjoner og satellitter hit, slik at de kan styrte uten å påvirke noen.
Det er nyttig, for når satellitter og romstasjoner treffer jordens atmosfære, løser de seg opp i tusenvis av biter som spres ut over et større område.
Fra 1971 og fram til 2016 har mer enn 263 farkoster styrtet i området rundt Point Nemo – blant annet den russiske romstasjonen Mir og Nasas romstasjon Skylab.
Og rundt år 2031 regner man med at Den internasjonale romstasjonen skal ende sine dager her.
Dessverre har Point Nemo også blitt en gravplass for plast. Opp til 26 mikroplastpartikler per kubikkmeter vann er funnet ved Point Nemo.